Neste år blir det nok enda flere startende på Mush Synnfjell, men de fleste plassene i suksessløpet er allerede booket.
– De som kjørte i år får førsteretten neste år, sier Thomas Wærner, turboarrangøren som har all grunn til å smile bredt om dagen. Han har klart å få fem- sekshundre tilskuere til å komme og se på hundekjøring i et helt nytt løp i Nord-Torpa. -Jeg har hørt noen rykter om at det ikke har vært så mye folk i skibakken siden en gang på syttitallet, da det var super G-renn her, sier Thomas Wærner. Synnfjellgeneralen har hatt det totale overblikket før, under og etter løpet. Slik må det være, mener han. – En person må vite alt. Da fungerer det. Etter tilbakemeldingene fra kjørerne på evalueringsmøtet, har han fått bekreftet at ja – det funka.
– Det er selvfølgelig ting som kan gjøres annerledes, men det dreier seg om detaljer, sier Thomas. Han har for eksempel fått beskjed om at det godt kunne vært større bål på sjekkpunktet på Dokkfløy. Ikke den helt dramatiske kritikken, altså. Noe enkelte reagerte på, og fant urettferdig, var at noen av kjørerne fikk hjelp av andre kjørere ved start. – Det var ikke slik vi hadde tenkt det, sier Thomas.
Men, han ser at reglene kan tolkes slik at dette er lov, så han nøyer seg med å konstatere at det ble slik denne gangen, men at reglene vil bli endret neste år. – Det er nødhjelp kjørerne imellom som er lov. Det kan være hvis noen mister spannet, eller vottene sine eller noe annet som oppstår. Det er klart det blir lov å få en annen kjører til å se på en hund du lurer litt på, men det blir ikke lov å hjelpe hverandre å sele opp før start. Blir det trukket langt nok, kan vi få en situasjon der det er noen spann som starter bare for å hjelpe en annen kjører, og så bryter på første sjekkpunkt, sier Thomas. Som i sykling, altså. Det blir feil.
Noen justeringer av løypa vil også komme neste år, men også det på detaljplanet. Thomas registrerer med en viss forundring at det har vært få som har ønsket seg lengre løype. – Jeg hadde trodd jeg skulle få flere kommentarer på det, sier Thomas. Totalt har han altså fått til et løp der de positive tilbakemeldingene har strømmet på, fra lokalbefolkning, media og kjørere.
Dermed er det kanskje ikke overraskende at neste års løp allerede begynner å ta form i hodet til løpets far. Han tenker seg et maksimalt antall startende på 60 – og det betyr at neste års løp faktisk i prinsippet bare har 15 ledige plasser. – De som kjørte i år får førsteretten neste år, sier Thomas. Han belønner de som meldte seg på, for så å stå ved beslutningen om å kjøre løpet, med at de er sikret plass, og har fått tilbakemelding fra svært mange om at de ønsker å komme tilbake neste år.
Økonomien i løpet neste år er selvfølgelig ikke spikret ennå, men også der går det Synnfjells veg. – Flere sponsorer har meldt seg allerede, men vi vet jo ikke hvor mye penger vi vil få inn ennå. Men, prinsippet for løpet skal være det samme. Det skal være et løp som det ikke koster kjørerne så mye å delta i, og det skal være billig å overnatte, sier Wærner. Han mener det er viktig at det ikke bare er de kjørerne med gode sponsoravtaler som skal ha råd til å delta.
Noen har finishen i orden. Fotograf Kjell O. Brun er en av dem!
