Fra gledesrus i forrige uke til jevnt over mellomfornøyde tilbakemeldinger er status hva angår føreforhold for langdistansefolket sør for polar-sirkelen. Kanskje med unntak av Ulvik hvis det bor noen hundekjørere der.
Vi har tatt en kjapp runde på kryss og tvers for å høre om status og bedrive litt krisepsykiatri. Som består i å forsikre om at det er likt over hele fjøla. Vi har ikke råka en hundekjører som med hånda på hjertet kan påstå at det er flotte forhold. Og da er vi fortsatt sørpå.
Robert Sørlie
– Jeg hadde egentlig tenkt å ta en tur til Åstbrua, sier Robert. Men Kriss (handler) er operert og jeg hadde ikke noe lyst til å kjøre 16 hunder på det føret som er der nå.
Team Sørlie har ligget i Osdalen og trent, og der er det greit nok. – Ja, det er helt ok å kjøre ATV, men det blir kaldt og kjedelig i lengden, sier Robert. I helga skal jeg jobbe, Kriss er rekonvalesent og bikkjene får en rolig helg. Men det er likt for alle og vi er i rute, avlsutter Søvreven i kjent stil.
Ronny Frydenlund
– Jeg skulle visst ikke ha kjørt ut med 16 bikkjer i går, innrømmer Ronny. Jeg var ganske svett etter å ha stått 5 mil på piggbremsen og bekymra meg. Det er hardt og heftig føre på Åstbrua nå. Men masse folk likevel. – Jeg skal hemmat en tur nå, så drar jeg vel litt lenger inn i fjellet etterhvert, sier Ronny. Når Ronny er svett og bekymra bør nok ingen andre ut med storspann heller, tror nå vi.
Birgitte Næss Wærner
Lerkefuglen fra Nord-Torpa har heller ikke silkeføre, men er like blid. – Jeg har en vei ned i bygda, på skyggesida, hvor det er relativt greit føre, forteller Birgitte. Her kan jeg kjøre ATV, men det blir jo ikke akkurat langtur av det. Men dama er rolig som skjæra på tunet i forhold til hundene.- Det er bare rutinerte hunder, sier hun, jeg får holdt dem greit i gang, selv om det selvsagt ikke er ideelt. Og til uka er det et lite gløtt i timeplanen rent jobbmessig. – Da drar jeg nordover, til Dombås, eller Lesja eller no sånt, sier Birgitte. Brennoddens vet om muligheter på den kanten.
Dan Ditlefsen
Dan er vel den som har reist lengst etter sledeføre. Gubben har kjørt fra Sandnessjøen til Åstbrua for å trene på snø. – Jeg har vært her i to uker, bekrefter han. Og vi starta friskt ut med 18-spann de første dagene, men så måtte jeg roe betraktelig ned ettervert som det fine føret forsvant. Men Dan har hatt det bra i camper’n og forteller at alternativet hjemme i Sandnessjøen var regn og søle. – Men nå reiser jeg hjem til silkeføre, påstår han. For nå har det kommet masse snø i nord mens jeg har vært sørpå. Så da må vi moderere oss litt når vi satte grensen ved polarsirkelen.
Stine Berget Nordvik
– Det kommer snø nå, påstår Stine så overbevisende at jeg lurer på om hun har ringt Snåsamannen. Vi har 10 cm og det kommer 30 til på lørdag, forsikrer trønderjenta. Foreløpig kjøres det ATV. – Jeg fikk noen mil på sleden på Åstbrua i forrige uke, forteller Stine. Jeg var litt smådeppa, jeg trodde alle andre hadde det bedre, men etter en ringerunde, skjønte jeg at det var ikke så ille, innrømmer ungjenta. Ellers er armer og bein grodd vakkert. Hun har en liten oppfordring til slutt: – Kom til Ålen og tren med oss til uka! Det er min favorittreningsplass, men alt for lite folk. Er det snø der da? Ikke nå, men det blir til uka, avslutter Stine Berget Nordvik skråsikkert.
David Wessel Johansen
– Jeg har klinkis med en cm snø oppå, sier David fra Hemsedal. Men jeg kjører. Bikkjene blir jo rågode på å løpe på is, påstår han. Man veit jo aldri når det kan bli nyttig. Dessuten, bikkjene kommer jo ikke i form når jeg sitter og ser på dem, slår han fast. Vi må jo ut. David har fått noen fine sledeturer før møkkaværet satte inn forrrige helg. Men nå er det altså ATV på glatta for han også.
Vi freste gjennom kartet med snødybder for å se om det var mulig å finne en hundekjører på et sted som er oppført med noen cm med snø. Vinje i Telemark feks.
Alf Morten Volhovd
Neida, det er bare sorgen her også, sier Alf Morten fra Vinje. Så der røyk den. – Ikke er det sledeføre, og ikke er det bra å kjøre ATV her heller nå, det er altfor hardt, forteller han. Jeg var på Haukeli tidligere i uka. Der var det mer snø, men skikkelig forblåst og vanna var ikke frosset heller, sukker telemarkingen. Men så lenge det bare er is på veien så gjelder det å ha is i magen ![]()
Men så da. Vi må jo slå på nordover også. Selv om vi mer enn aner at det ikke er mye krisepsykiatri å hente der.
Trine K. Lyrek
– Her er det bare helt perfekt, kvitrer ei blid dame fra Øvre Alta. Vi kan kjøre hvor vi vil, når vi vil. Akkurat nå er det seks minusgrader og det har kommet litt nysnø, forteller Trine. Sola er borte, men vi har fantastisk lys, månskinn og nordlys, sprudler hun.
Så legger hun stemmen ned et toneleie og spør omtenksomt om hvordan det er sørpå.
Da hun får servert status får vi et trøstens ord med på veien: – Elva er ikke helt frosset her enda, innrømmer hun. Så vi kan ikke kjøre der akkurat nå.
Det får værra som det er når det ikke vart som det sku’ – god helg til alle!








