Hele Norges Villmann har hatt en hektisk medieuke med helsa som tema. Vi har også fått en prat med han, men hatt fokus på hundekjøringa.
Målet for sesongen 2011/2012 ble nådd med god margin; etablering blant Topp 10 på de store løpene. 2.plass på Hallingen, 5.plass på F600 og 10.plass på FL1000. Lars Monsen er strålende fornøyd med de tallene.
– Ja, resultatene var faktisk litt i overkant av forventet, sier han.
Siden vi også fikk med oss Lindmo og alskens skriverier om Iditarodsatsing må vi justere litt på de planlagte spørsmålene; Ambisjonene må vel oppjusteres for kommende sesong, siden målet er å vinne Iditarod i en ikke altfor fjern framtid?
– Nei, sier Lars. Ikke i år. Tvert imot, må de nok justeres noe ned. Jeg har en haug med unge hunder, født 2011, og i hvert fall tre av dem må være med på Finnmarksløpsspannet. Da er det viktigste å gi dem en god opplevelse, ikke stresse med plassering.
Det er en solid gjeng han har up and coming i Kennel Liverud. Et kull etter hans egen superleder Brownie og Sigrid Ekrans superleder Minto. Noen etter Alex (Browniedatter) og Robert Sørlies Bruin, og atter noen etter Queen og Roberts solide 4-hjulstrekker Sokrates. Så får vi se da, hvor kjapt denne gjengen kan få eventyreren til Nome etter hvert.
For her skal det satses knallhardt. Og det må det jo, når han på riksdekkende TV proklamerer dette saftige målet. Å vinne Iditarod er kun for eliten.
- Jeg skal gi meg selv tre forsøk, forteller Monsen. Det er viktig å tenke langt fram.
Han har ikke planlagt noe samarbeid med andre kenneler fram mot Iditarod.
– Nei, jeg satser sjøl, det er ikke etablert noe kennelsamarbeid pr. i dag, bekrefter han. Men vi får se hva som skjer etterhvert. Thomas Wærner og Birgitte Næss Wærner satser jo også mot Iditarod, og de har minst like heftig konkurranseinstinkt, humrer Villmannen.
Han gjør det jo ikke lett for seg heller, tenker vi. Det er jo et par løft fra 10. plass på hundremila i Finnmark til å være førstemann under the Burled Arch i Nome. Men med mottoet «Alt er mulig» har han klart det utroligste før, så ingenting forundrer oss fra den kanten.
Enn så lenge skal det trenes og kjøres løp. Kennel Liverud er stasjonert i Østfold, ikke akkurat et hundekjørermekka rent klimatisk. Det bekymrer ikke Monsen.
– Jeg stresser ikke etter snø, forsikrer han. Mange steder medfører tidlig snøfall ofte isete og ugreit underlag tidlig på vinteren. I Østfold er det for det meste gode barmarksforhold. Jeg tar det som det kommer.
Lars gleder seg til Mush Synnfjell og villmarksaspektet som dette løpet legger opp til.
Vi ymter frampå om det kan være et alternativ å få til noe lignende i for eksempel Femundløpet, hvor Lars har en viss mulighet til å påvirke utviklingen av løpet. Flere hundekjørere har ytret et ønske om i hvert fall ett villmarksjekkpunkt, kjemisk fritt for bobiler, handlere og journalister.
– Jeg tenker på det, innrømmer han. Vi får se hva det kan være mulig å få til. Etter hvert. Han har jo også registrert den fantastiske responsen Mush Synnfjell har fått med 60 påmeldte og flere på venteliste.
Og så har Monsen fått seg «fabrikkjører». Morten Pøhner, snekker fra Hvaler, skal kjøre unghundene til Team Komplettfritid i vinter. Han er påmeldt på Hallingen og F400 med stående ordre om å gi blaffen i plassering. Målet er kun å gi unghundene gode opplevelser.
Lars Monsen har i forbindelse med borreliosedekningen i media uttrykt at han ikke fokuserer på sykdommen, og at han skal kjøre Femundløpet og Finnmarksløpet om han så skal tape seg fast til sleden.
Vi vet han er en tarrin rakker, vi vet han har et sykt konkurranseinstinkt, vi ser han avler langsiktig, legger sjela si i sledehund langdistanse og etter hvert samler seg et lass med erfaringer.
Så da tror jeg vi bare sender avgårde denne; Watch up, Alaska!
Lars Monsen under årets Finnmarksløp. Foto: Mina Sveen
Øvrige bilder: Øverst til venstre, Lars under årets Gausdal maraton, foto: Anki
Bildene av Lars med hunder og Morten Pøhner har vi fått låne fra Lars.
