Da ble det et lite rykk fra Berserkkennel i det spanna trillet inn til Varangerbotn. Mens de andre tok til høyre inn på sjekkpunkt, dura Sola fra Torpa rett til venstre mot Sirbma. Det gikk ikke så rakettfort med Birgitte Næss Wærner over isen fra Karlebotn. Hun har tapt 26 minutter til lynet fra Frankmotunet, og hhv 12 og 10 til Steinar Kristensen og Sigrid Ekran.
Men hvis balansen i løpet skal rykkes i en eller annen retning så må noen ta sjansen. Det har vært gjort med plussresultat, da Inger Marie Haaland vant i 2012. Men det har like gjerne gått skeis. I skrivende stund har Sigrid akkurat kjørt ut etter 3 timers hvile, 1 timer 16 min bak Birgitte, og med et langt kvikkere spann.
– Det ble bare litt mindre hvile enn jeg hadde tenkt, sier Sigrid, men noen sjanser må man ta om man skal konkurrere.
- Å ja, nå tar du fram løpesleden, konstaterer Ralphen, i det Sigrid bytter til den lille rosa sleden. Jeg må vel ta fram joggeskoa så jeg kan holde følge.
– Ja, du må bare løpe, repliserer Siggi.
En som har litt halvfullt glass, til tross for nest beste etappetid inn til Varangerbotn, er Steinar Kristensen. – Hoff, dette er hardt, sukker Steinar. Akkurat nu føles Finnmarksløpet ganske trått og kjedelig. Men det e’ jo selvpålagt, legger han kjapt til.
Hva med noen yogaøvelser på sleden? foreslår vi. Eller mindfulness?
– Ja, det e jo så inn, sier han og flire.
Den som har hatt den lengste etappen over fra Neiden er Harald Tunheim. Han har tapt 49 minutter til Kjell Brennodden og jevnt og trutt til de andre.
Ralph Johannessen inn Varangerbotn
Lynet fra Frankmotunet kjappest fra Neiden 2
