Når nettene blir lange og kulda setter inn, da begynner vi gjerne å snoke rundt i påmeldingslistene til vinterens løp. Og setter umåtelig pris på de løpene som legger ut kjørerprofiler. Det er stadig ett og annet artig å plukke opp.

På deltakerlista til Hallingen fant vi et nytt navn; Frode Dahl? Aldri hørt om. Og det er ikke så pussig for mannen har aldri stått på en slede.

– Kan jeg få velge min egen 50-årspresang? spurte Frode kona for noen måneder siden. Han hadde vært en tur på Skarnes i et ærend og fått se hundespannet til Ronnie Larsen. Det satte fart på en gammel drøm. Kona hadde ingen motforestillinger, hundespanneier Ronnie Larsen var positiv til utlån og Frode dro i gang prosjektet. Snekra, fiksa og flyttet om på egne sju hunder for å få plass til ni lånte Alaska huskier.

– Jeg sov nede i hundegården de første fire ukene for at kona og naboene skulle få sove i fred, forteller den entusiastiske førstegangs-kjøreren. Det var litt mye lyd til å begynne med.

– De første treningsturene gikk ikke helt etter planen, så jeg så litt mørkt på det en stund, innrømmer Frode. Men så meldte jeg meg inn i Ringerike trekkhundklubb og leder Steffen Torgersbråten har bidratt med råd og vink, så nå går det veldig mye bedre.

Frode Dahl er påmeldt Hallingen 160 km i 8-spannsklassen og målet er å kvalifisere seg til Femundløpet 400 km. Men der er ambisjonene til gjengjeld betraktelige høyere; Å komme over målstreken i Røros med hele spannet, kun iført tanga og høye støvler!  We’ll be there……

Vi kjenner faktisk en til som synes mange lange treningsmil med påfølgende Femund 400 var en ideell 50-års gave til seg selv.

– Jeg har vel alltid hatt en hundekjører i magen, påstår vår alles dr. Dyregod, Steinar Dagestad. Ett år i Alaska på 80-tallet fikk jeg testa hundekjøring som en nødvendig del av bush-tilværelsen, noe som også påvirket mitt karrierevalg.

Steinar har uendelig med fartstid som veterinær på løp, men i 2010 kjørte han altså sjøl. – Det var jo kjekt å få prøve seg på andre siden av sledebøylen, sier Steinar. Jeg fikk jo litt mer innblikk i hva det dreier seg om, noe som er nyttig for meg som løpsveterinær.

Hundene var lånt fra Trond Ørslien/Thomas Wærner, og Steinar koste seg veldig som hundekjører. – Det ble jo mange ensomme treningsturer i Øyerfjellet natterstider, innrømmer han. Å trene et spann til konkurranse i kombinasjon med jobb og familie er en krevende øvelse.

Men Femundløpet da, hvordan opplevde du 50-års gaven?

– Det var veldig “riktig”, sier løpsveterinæren, og det var akkurat sånn som jeg trodde at det var med to unntak; Etappen til Søvollen var uendelig, jeg kom liksom aldri fram, og så var det sinnsykt bratt fra Tynset til Tolga!

Jeg skulle gjerne kjørt Femundløpet igjen, avlsutter Steinar Dagestad.

Så da er kanskje 60-års gaven klar, eller….?

Det var ikke så lett å finne et bilde av veterinær Dagestad bak sledebøylen.
Så dette har vi lånt fra hunden.no – og satser på tilgivelse

Bildet av Frode Dahl og de firbente “aliens” er privat.