Det nærmer seg kjapt tida for årets Hundekjørerting. Fjorårets utgave innebar en viss grad av forsoning etter mye klabb og babb i VM-svingen. De tilstedeværende på det uformelle møtet før selve tinget ga uttrykk for at det var tida for å begrave stridsøkser og se framover. Kravet fra langdistansekjørerne var at NHF i sterkere grad skulle synliggjøre at forbundet også var for dem.

Har NHF satt dette ut i livet, eller er det same procedure as last year?

Dokumentene til tinget ligger ute på nett, og vi har lest igjennom uten at vi, med langdistanse-øyne, finner så veldig mye å rope hurra for.

Hvis jeg skal ta det litt uvitenskapelig – innledningsvis – så er inntrykket at det er bøtter, spann, sekker og poser med snøreløping, sparkesykkel, snørekjøring og sprint, m.m. Og det er sikkert både artig og krevende det.

 

 

Så er det nevnt hele 4 langdistansekjørere i resultatene; Joar Leifseth Ulsom for sin fantastiske 7.plass i Iditarod 2013. «Fantastiske» er vår betegnelse, ikke NHF sin.

Markus Ingebretsen for sine 6.plass i Yukon Quest og de to Norgesmestrene, Ralph Johannesen og Eline Lihagen. Så er det jaggu stopp.

 

Årets vinner av FL 1000, Thomas Wærner, er ikke nevnt med et komma. Jeg slår herved fast at resultatlistene i årets ting-dokumenter har en viss slagside.

Så kan det selvsagt hevdes at det er mesterskapstitlene som gjelder. Ja vel. Men når man kan hanke inn en Verdensmestertittel i et løp med kun 19 startende – fra 6 nasjoner – har det ikke da gått ørlitt inflasjon i begrepene? Jeg bare spør.

En annen greie er at etter gjennomlesning av ting-dokumentene får jeg på netthinna historien om mauren.

For faktum er at det i årets sesong har vært løst 551 lisenser, engangslisenser inkludert. Det betyr at det kan være færre enn 551 hundekjørere som har stilt til start i et løp. Noen kan jo ha løst to engangslisenser. Eller tre. Samma det. Hvis vi for enkelhets skyld sier det er 551 hundekjørere som har starta i et terminfesta løp i løpet av sesongen 2013.

Det er kanskje et greit antall, jeg vet ikke. Men trenger de en administrasjon som produserer en kostnad pålydende 3.728.537 norske blanke kroner? Og som går dundrende underskudd – med 1.009.065 like blanke norske kroner.

Utgiftene er en krevende materie, men honorarer til ledere på sommerhundekjørerskolen til 68.000, blomster og pokaler til 73.164 og reise- og oppholdskostnader til 705.868, blant annet – er det virkelig behovsprøvd?

Lønn og påfølgende kostnader, samt stipender – som ikke er stipender, men godtgjørelse for reise og honorar – totalt 1.253.202. Det er 2.274 pr konkurransekjører bare på den posten. Dere er dyre i drift, folkens. Nok om det.

TKS har i hvert fall ikke synliggjort i sin årsmelding at de vil satse (også) på langdistanstekjørerne. Hvis vi da ikke skal la alt hvile på rekruttering. Rekruttering er vel og bra. Men bør det være enerådende?

Jeg har tatt en lynkjapp runde og sjekka med noen av langdistansekjørerne om de har lest ting-dokumentene, om de har noen kommentarer, og om de evt. skal på tinget i juni.

For å være helt ærlig; det er ikke den helt store entusiasmen ute og går. Inntrykket av at NHF er for nordisk-kjørere og kanskje sprint, har fortsatt særdeles gode vekstvilkår.

Og vi vet neimen ikke om vi gidder kjøre inn til Gardermoen, vi heller. Antagelig er det en bedre investering å ta en tur til Torpa for å høre med Turbo-Thomas om neste års Mush Synnfjell!

                  Elisabeth Edland i sitt eldorado – Mush Synnfjell 2013. Foto: Christiane Ødegaard