Som feltreporter på sledehund-konkurranser begynner jeg etterhvert å få litt fartstid. Har også sakte men sikkert funnet fram til hva som fungerer og ikke fungerer av klær og utstyr. Siden tomflaskene ikke rekker til mange ulike feltutrustninger er det sabla kjekt at man kan bruke basisutgaven uansett vær og føre.
I helga var det nullføre, våt snø, overvann på Synnfjorden. (Ja, jeg måtte utpå der for å få tatt bilder og tider). Vi må kjøre bil, løpe opp slalombakker, sitte på scooter, vente i timesvis på sjekkpunkt osv.osv.osv. Det er selvsagt ikke tid og rom for å skifte på beina i denne settingen.
Så derfor passet det som hånd i hanske at en av våre trofaste annonsører, Handler Import AS, faktisk har sponset oss med Neos Navigator.
Vi har jo sett at hundekjørerne bruker dem, men for min egen del tok det litt tid å tenke ut at de faktisk kunne være like bra for oss som ikke står på sleden.
Men det var de. 26 timer i farta med ovennevnte aktiviteter iført Nesnalobber og Neos og jeg var like tørr på beina som da jeg kledde på meg.
Selvsagt med rein ull rett på foten. Strikket av Kristin H. Torkveen.
Hadde jeg nå bare fått lurt noen til å strikke små ullvanter så hadde feltutrustningen til Alaska vært komplett. ![]()
Takk for alle bidrag!

Det var bra med overvann på Synnfjorden i helga. Men selvsagt måtte jeg utpå der.

Takket være en turbostrikker i Sandefjord er jeg godt dekka med fancy ullsokker. Foto: Kristin H. Torkveen









