Jeg har hatt noen henvendelser vedrørende treningsopplegg for langdistansekjørere. Flere ønsker tips fra de etablerte kjørerne om hvordan de trener. For noen er det helt greit å utlevere alt, ned til minste detalj, jf. feks. Robert Sørlie som flagga ut kopi av treningsdagbøkene sine på Hakadalseminaret i fjor. For andre er det ønskelig å være litt mer generell, og det er selvsagt også helt greit.

Jeg har forespurt en del erfarne kjørere og fått bra respons. En av de som er hot så det holder, med Iditarodstart kommende sesong, og FL-1000 seier i fjor, er Thomas Wærner. Selveste turbo-prinsen fra Torpa. Jeg får tak på han sånn ca. kl. 21.35. Da er han fortsatt på jobb, men blid som ei lerke.

– Ja, nå er vi snart ferdig med nybygget, forteller han. Det har vært mye jobb, men det blir bra.

Thomas er åpen som en bok når det gjelder treningsopplegget, her er det ikke mye mumling og hemmeligheter:

Hvert år har jo sine forskjellinge utfordringer, sier Thomas. For vær og føre spiller jo en stor rolle.

2011 og 2013 var gode år for Thomas Wærner. (Og da har vi ikke snakket om den supre sesongen 2014 til Fru Berserk, Birgitte, med 2 x 2.plass i F600 og FL1000)

– I 2011 kjørte vi firhjuling til langt ut i desember, da snøen uteble. Og det er viktig da ikke å kjøre hundene ” i senk” med 4WD’n, mener Thomas. Men vi har trent ganske likt over en del år nå. Vi kjører veldig tungt og bygger muskler de første ukene av høst-treninga.

Vi starter etter sommeren med 5 km’s turer og øker kjapt til 10 km, både for de voksne og unghundene, bekrefter han. Så ligger vi på 10 km en god stund, til ca midt i september, primært av hensyn til potene. Vi øker til 20 km, men vi kjører fortsatt med atv’n i gear. Det er tungt, bekrefter fjorårets vinner av hundremila i Finnmark. Hundene må jobbe hardt, og det kan gå veldig smått. Men det medfører at hundene vender seg til at de må trekke tungt og jobbe sammen som et team. Så fram til ca. 1. oktober kjører vi tungt og sakte, forteller Thomas Wærner.

– Men for all del, hvis spannet finner ut at de vil løpe fort, så hver så god, humrer torpingen. Og det hender jo.

Når kalenderen (forhåpentligvis sjekkpunktet sin ) viser oktober håper torpingene på snø. – Da kjører vi atv i fri, forteller Thomas, dvs. det går litt lettere og distansen økes kraftig.

Fram til 1. november har Kennel Berserk litt over 100 mil i beina på superatletene. Så løpes det ca 100 mil i november, og litt over 100 mil i desember. Det betyr at Gamla og co har flytta fotan i ca 300 mil når nyttårsrakettene fyres av. Men milbanking er ikke alt.

– Det er viktig å passe på at man ikke lager roboter av hundene, insisterer Thomas. Jeg passer på at jeg ikke tar dem for langt ned. Jeg lytter til magefølelsen med hensyn til når jeg kan pushe på.

Which means – erfaring, erfaring, erfaring.

Thomas er også tydelig på at det er viktig å ha god erfaring med dårlig vær.

– Det hjelper deg ikke så mye om du har 5000 km med trening før Finnmarksløpet hvis du ikke har trent i vær og vind, sier han.

Og det er vel årets FL en god dokumentasjon på.

Kennel Berserk bor høyt og har mye fjelltrening daglig. – Vi kjører mye i bustete vær, og jeg har kåla en del med styring av lederhunder når sporet er borte, erkjenner torpingen. Da er det viktig å opprettholde en positiv energi som smitter over på hundene. Da blir de trygge på at dette fikser vi, sier han.

Thomas skal altså debuttere i The last great race on earth i mars. Han kjørte scooter up trail dette året og gjorde seg sine betraktninger.

– Jeg registrerte at Iditarodkjørerne hviler når hundene trenger det, mer enn vi gjør i Norge. De hviler like gjerne på sporet når det er behov for det, sier neste års rookie. Her hjemme er vi nok mye mer fokusert på å kjøre til neste sjekkpunkt.

Thomas vil prioritere å trene så mye som mulig sammen med Robert Sørlie og Hans Petter Haugen til vinter’n for å etablere en god kontakt med de hundene som er kandidater til å bli med over dammen. Han kan plukke med seg de hundene han vil fra de to gutta over til Alaska.

Av de hundene som gikk til mål i Nome for Robert var det tre fra Thomas/Birgitte, tre fra Roberts egen kennel og fire fra Hans Petter Haugen.

Stjerne i boka, HP!

Robert Sørlie la like godt ut treningsdagbøkene sine under Hakadalseminaret i fjor. Robert er Robert.

    Thomas Wærner på sporet i Alaska 2014 – med Kenneth Berge.

Hans Petter Haugen sin Stitch var av de vakre løperne som gikk til mål i Nome for Robert.