Sesongens lørdagsgodt. Å få drodle villt og hemningsløst om store og små kanoner på TTP-lista. For beginners; TTP er Top Ten Picks på de ulike løpa, eller egentlig Femundløpet, Finnmarksløpet og Iditarod. TFP (Top Five Picks) på Yukon Quest. Dette er primært for nerder, selvsagt. Men who knows, ratt kan det hende at andre har glede av det også. Ikke sant, speaker på Femundløpet?

Årets F600 har en haug med sterke spann på startlista. Det er rimelig krevende å plukke ut bare 10 stk. Men valget får jo ingen alvorlige konsekvenser, sett i ett globalt persepktiv, og litt artig skal man jo ha det. Så selvsagt durer jeg løs i år også.

I stort sett vilkårlig rekkefølge tror jeg at disse er på toppen av resultatlista etter at F600 2015 er vel i mål:

 

Robert Sørlie
The one and only – King forever. Jada, de aller fleste med et visst forhold til sledehund langdistanse skjønner at Robert er på lista. Han har dura gjennom alle de 25 Femundløpa og har grusa alle konkurrenter i 11 av dem, pluss en haug av pallplasseringer ellers. Men han har ikke tenkt å gi seg med det.

Da jeg får kontakt med han på jobb fredag og forteller at det gjelder TTP-lista mi er reaksjonen så her; – Jeg håper da at jeg er med på den lista….?!!

– Mitt mål er å slå alle – alltid! sier Robert. Akkurat det er vel heller ingen sensasjonell nyhet.

Men ryktene går om at du for det meste har tilbragt tida med egentrening og pass av sofa’n i høst..? – I dag har jeg vært ute to turer, sier Robert. En med valpene og en med konkurransespannet. Og for de som måtte tro at kontakten med hundene ikke blir optimal fordi Kriss har stått for mye av jobben i høst, så må de tro om igjen, mener Sølvreven. De hundene har jeg kjørt gjennom Femundløpet i fjor – og vant, og fra Anchorage til Nome, med diverse utfordringer.

Jaja, vi vet at Robert kan sette inn en gyngehest i spannet og få den til mål. Men spannet er i støtet og Kriss har hanka inn opp til flere pokaler i januar. Selvsagt er Robert øverst på TTP-lista.

Og så blir Robert litt engasjert i mine drodlerier, og sammen freser vi gjennom påmeldingslista. Vi er stort sett ganske enig om kandidatene, men han også er klar;

– Det er veldig mange gode spann i år, her må du høvle litt brutalt!

 

Ralph Johannessen
Fjellreven fra Dagali er en selvfølge på lista. Tross litt halvsjuke bikkjer i fjor, og brutale utfordringer i Alaska. Det er historie. Ralphen får jeg kontakt med mens han vaker rundt på kafe i områder hvor gatene er snøfrie og ingenting minner om at Femundløpet er noen dager unna.

– Eg måtte bare litt vekk, sier han. Men eg er i rute, alt er på stell. Frode Wang kjørte gjengen inn til 2.plass på Hallingen forrige helg, og det så bare fint ut.

 

Sigrid Ekran
Sigrid Ekran kan man aldri utelate fra noen TTP-liste. Dama er helt rå og hennes dårligste plassering på F600 er 4.plass. Hun brøt riktignok i 2012, men det var forebyggende mot Iditarod, da Femundløpet kunne hoste opp rundt 40 minusgrader på et par etapper.

– Alle er frisk og rask her, ja, bekrefter Sigrid på telefon. Fram kennel skal ha ikke mindre enn 5 spann på startstreken i Røros. Hans Petter Ruud og Hernan Maquieira kjøre yngre garde gjennom 400. Miguel Isla Casares er også påmeldt der. Sigrid og Amund Kokkvoll kjører F600. – Så vi må jo fordele hundan litt mellom oss, sier Sigrid.

Men hun kan berolige både meg og konkurrentene med at hun nok får toppe sitt spann ganske greit.

 

Thomas Wærner
Thomas er også klar for å drodle litt rundt TTP-lista mi. Og vi er vel ikke så veldig uenig, da han hører hvem kandidatene er. Sjøl er han klar for å ta den siste heftige gjennomkjøringa før han reiser over til Alaska og sitt første Iditarod. – Jeg skal teste ut litt med tanke på Iditarod, forteller Thomas. Kjøre med trailer’n blant annet. Spannet jeg kjører er bra, men det kanskje litt mange tisper på laget.

Torpa-tispene er jeg etterhvert litt kjent med. Dem kødder man ikke med. Og når han skal til Iditarod med heftige rookie-ambisjoner, så bør TTP være obligatorisk. Heia Gamla & co!

 

 

Kristian Walseth
Heia, er du klar for å joine Topp 10-lista mi, spør jeg Kristian på telefon til Mathisdalen. – Æ skal vinn! smeller det fra nord.

Kristian er fortsattt ung og lovende, dvs ca. tretti, og har en 10. plass fra 2012 og en 5. plass  fra 2013 å vise til på F600. I fjor ville han litt for mye og måtte bryte. – Jeg lover å bremse litt mer tidlig i løpet, sier Kristian.

For Team Walseth har et veldig bra spann i farta. Handler Maria Hernetkoski lå an til å vinne Troms Quest forrige helg, men tryna i et tre og måtte slippe Ronny Wingren foran seg. Jeg satser på at heite Kristian klarer å begrense seg på de første etappene og lander på Topp 10 i år.

 

Nina Skramstad
Nina har hatt det litt “begge deler” i oppkjøringa til de lange løpa i år. Og på Hallingen var ikke teamet i vater. – Jeg vet ikke hva som skjedde, sier Nina. De var litt daffe, men da vi kom i mål var de ikke slitne i det hele tatt. Vi får satse på at når generalprøven går dårlig, så blir det bra når det gjelder, sier Nina, som har 5. og 6.plass de siste to åra på F600. Dessuten har de landa på at Didrik ikke kjører. Det er bra for Nina som kan toppe laget, men litt kleint for meg som vil savne de utagerende showa til Didrik. Lite å gjøre med.

Dessuten; En topp 10-liste uten Nina Skramstad blir litt fargeløst. Så du er inne, Nina, sånn er det bare!

 

Roar Kvilvang
Roar vant F400 i fjor, men har kjørt F600 to ganger til Topp 10. Han vant GM200 åpen klasse etter en forrykende spurt på andre-runden. – Jeg kjører ikke for å vinne, toner Roar det hele ned. Men spannet flyter bra, jeg har med noen av de beste hundende til Jo Are Brennodden og Anna Skogen, forteller Roar. Og det er vedlig hyggelig at du har meg på Topp 10-lista.

Joda, hyggelig, men det forplikter litt. Du får bare sparke, mister!

Markus Ingebretsen
Arnt Ola Skjerve forsvant plutselig fra startlistene, begrunnet i langdryg luftveisinfeksjon/ kennelhoste. Trist, men det frigjør en plass her på TTP-lista.

Som jeg har antydet til det kjedsommelige er det mange kandidater som kunne få den ledige plassen. Men da jeg er overstyrt av høyre hjernehalvdel er jeg langt mer klar for noen nye kjørere enn å resirkulere de “gamle”. Så derfor lander jeg på Markus Ingebretsen. The sailor-boy som havarerte og havna på Narjordet hos Ketil Reitan som handler i 2011.

Ett F400 har han bak seg her på østsida av Atlanteren. Men unggutten krusa tross alt inn til 6.plass i Yukon Quest med B-spannet til Jake Berkowitz i 2013. Han fikk tilnavnet The Flying Norwegian etter sin 5.plass i Copper Basin og vant Sheep Mountain 300 samme år. Ikke dårlig for en seilergutt fra Kristiansand

– Vi skal bare kose oss, vi starter bakerst og det blir rolige ballader på øret, melder Markus, som camper på Narjordet hos Ketil Reitan før løpet.

Hæh? Jeg vil gjerne ha deg inn på Topp 10-lista mi…?

– Ja, altså, jeg har et bra spann, vi har hatt masse god trening, jeg har campa mye ute med dem, så det er klart vi skal være med å konkurrere, beroliger Markus meg. Det er hovedspannet til Mats (Petterson) jeg kjører.

Markus kjørte Alta 2-dagers til 15. plass og Mats kjørte Troms Quest til 4.plass. – Hundene har vært bra stinne av trening til nå, forteller Markus, men nå begynner de å få opp farten.

Anyway, jeg lar høyre hjernehalvdel få siste ord og vipper Markus inn på TTP i Arnt Olas fravær.

 

 

 

 

Lars Monsen
– Jeg kjører for å vinne, står det på Lars sin profil. Men målet er topp 3. Jeg har aldri hatt et bedre hundespann enn det jeg har i 2015!

Så da bør jeg vel ha han med på TTP-lista også. Lars har ikke vært helt i i øvre sjiktet på de korte løpa i januar, men må nok regnes med på F600. Har vært på Topp 10-lista de siste åra, tross sine utfordringer med kroppen. – Alle har hue opp og beina ned og er klare for Røros, kan pressekontakt Berntsen melde om.

Også er det plutselig ikke så artig lenger. For det er bare en plass igjen på lista og en haug av gode kandidater. Arne Karlstrøm, Pete Jahnsen, Bjørnar Andersen, Petter Karlssson, Inger Marie Haaland, Emil Inauen, Ronny Frydenlund, Trine K.Lyrek, Kriss Halvorsen for å nevne bare noen av dem.

Og da gjør jeg som jeg pleier å gjøre med siste kandidat til TTP. Jeg velger en jeg synes absolutt bør inn der. Tam-tara-taaaaaaa;

Hans Petter Haugen
Han er rookie på F600, men deler av spannet er svært så rutinert. Flere av dem var med Robert  både på FL1000 i 2013, til seier i F600 i fjor og til Iditarod. En var også med på spannet til Birgitte på Fl1000 i fjor. Det er solide hunder. Såpass solid at Thomas Wærner skal ha med seg to over dammen når han drar.

Spannet har gått alle løpa i innledende runder. Mush Synnfjell 3.plass (HP), Gausdal maraton 200 (med handler Pål bak bøylen) til 8.plass, seier i Vikerfjelløpet (HP) og Hallingen (m handler Pål) til 9. plass. Også er altså kjøreren så positiv og på god flyt. Hvis han nå bare gjør det han skal på meiene, dvs. ikke stresse, ikke tullkjøre til Drevsjø, stole på seg sjøl og la de andre drive med sitt, så er sjansen for en Topp 10 godt innen rekkevidde. Go get ‘em!

Det er ingen  overraskelser på denne lista. Men det er det heller ikke på resultatlistene tilbake til løpets start. Dvs. fra 2006 for F600 sin del. Sist gang det kom en kjører på pallen som førstegangskjører var i 2009 da Sigrid Ekran tok 3. plassen. Men dama hadde jo tross alt vært igjennom 2 x Iditarod med flotte resultater, så at hun var god og spannet solid var ingen stor bombe.

Men det hadde selvsagt vært kjempeartig om denne tradisjonen ble brutt i år. Kjære vene – be my guest; Alexander Johansson, Markus Ingebretsen, Trine Lyrek, Arne K, anyone…..!

Team HP Haugen med Stitch og Svarten i front på Synnfjorden i januar

   Mikkel, Solo og Ben – Team Robert Sørlie – Hallingen