De klager ikke i utide langdistansekjørerne. Fra raskeste etappetid inn til Drevsjø til definitivt dårligste av de som er ankommet Grimsbu, svinger det voldsomt for Kristian Walseth. Men han er like blid. – Dæm e stiv, slår han fast. Vi har hatt harde og fine forhold i ukesvis nordpå. Denne sukkersnøen og dårlige spor har vi ikke hatt så mye av, slår han fast.

Kristian har brukt nesten tre timer mer enn Marianne Skjøthaug og Robert Sørlie. Og han må sette ut enda en hund her på Grimsbu. Når han legger ut på Folldalsrunden har han sju bikkjer med seg. – Men det har vært en fin tur, påstår han. Været har vært bra og vi har kost oss. Men jeg skulle gjerne hatt sitteslede, kaffekanne og røyk med, flirer han.

Bjørnar Andersen har ikke hatt det fullt så tøft, men innrømmer jo at drømmeforhold er det ikke. – Men det var mye verre i 2006, sier Bjørnar. Da kom det en meter snø på et par dager og jeg brøyta milevis! (Løpet ble frosset flere timer, da folk lå værfaste over alt, og selv Monsen måtte melde pass og krype i teltet).

Ellers så begynner vi å finregne litt på når teten vil kunne forventes til mål. I fjor dro Ralphen mot Tynset 2 kl. 15.34. I skrivende stund er de første bare såvidt i gang med Folldalsrunden. Programmet må nok omskrives en smule i løpet av helga!

Det blir god tid til kos ettersom Kristian Walseth nok må innse at plassering helt i toppen ser litt utopisk ut.

Sigrid Ekrans hunder er supervakre – fotografering er obligatorisk

                      Godt med en cowboystrekk