Luna (3) kom til gards i ei gryte, det var det barnevernet hadde å tilby en nyfødt valp, og selv om det på alle måter er positivt at barnevernet gjør sitt beste for valper, var det kanskje like greit at hun kom til Sigvart Strandvik. Luna ble hans aller første husky, og i dag er hun gromjinta på Hågår husky på Eina.

– Nei, hun kommer ikke fra noe hundekjørerhjem, men hun funker fint likevel, sier Sigvart. – Fra barnevernet, spør vi. De beskjeftiger seg såvidt vi vet mest med menneskebarn.

– Ja, de visste om oss, så de kom hit med henne, sier Sigvart. Luna ble omplassert til Sigvart da hun ikke kunne få et hjem der hun var, og nå går hun i høsttrening, snart klar for vinteren. Sigvart sjøl er bare atten, men starta Mush Synnfjell i vinter, og av en eller annen grunn er det lett å se for seg at han er en av dem som blir værende i langdistansemiljøet. Han er akkurat den der eventyrlystne, uredde og ikke minst optimistiske typen vi har lagt merke til før.

I vinter blir det Synnfjellet igjen, men om Sigvart ikke akkurat har noen detaljert kjøreplan ennå, blir han litt verre å passere i år, tror han.

– Jeg skal prøve å ikke slippe forbi så mange spann, sier Sigvart. Går alt etter planen, blir det Femund 400 også denne sesongen. Det er andre året at kennelen driver løpsvirksomhet, og hele konseptet Hågår husky er relativt nytt.

Hunder og dristige stunt på kjelker, akebrett og så videre, er imidlertid ikke nytt. Sigvart og søstera, Karen Julie Strandvik (16), er oppvokst i hundegården på fars hundepensjonat på Eina, og skjønte tidlig at tingen er å spenne hund for det som måtte være for hånden av kjøretøy.

– Jeg spente jo for jakthundene for akebrett og sånt, forteller Sigvart. Dessuten var hobbyen friluftsliv, og det har ikke vært få vinternetter i felt. Så ble det litt mer sledefasong på sakene, og så kom Luna, alaska huskyen. Etterhvert ble det selvfølgelig flere, men Sigvart har fått beskjed av far om at han kan ha 12 hunder.

– Jeg pleide å være med Thomas Wærner og trene i helgene, og så lurte han på om jeg var interessert i etpar hunder. Jo, og så ble det valper også, da, sier Sigvart. Han måtte da til å snekre, og har bygd hundegård i tilknytning til hundepensjonatet.

– Nå har jeg 28 hunder, sier Sigvart litt betenkt. Det er jo ikke helt innafor i forhold til husreglene hos familien Strandvik. Noe har han uansett tenkt å tøye regelen for antall, for han må jo ha noe å kjøre med.

– Jeg har som mål å ha 16 til 18, sier Sigvart. Eina er kanskje ikke det stedet man forbinder med langdistansekjøring, men Sigvart og Karen Julie kan trene rett fra tunet hjemme. Om vinteren er det bare ei drøy mil inn på treningsløpa til Hakadal sledehundklubb, og snøen kommer relativt tidlig på Eina. I fjor var Sigvart på meiene allerede i begynnelsen av november.

Hågår husky ligger dessuten – i langdistansetermer – bare et steinkast fra starten på Hakasleppet, som går fra Åstjern i Gran.

– Karen Julie skal melde seg på, sier Sigvart, og da er det bare å håpe at hun får plass. Så langt stiller Hågår husky nemlig med det eneste juniorspannet.

Foto: Mina B. Sveen