Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg er værfast på Tynset. Enn så lenge. Om det blir til i morra, vet jeg ikke enda. Hjertegode huggu’r fra Hakadal Sledehundklubb har åpnet døra, her er det peis og trådløst nett.
Da er muligheten for å sitte fast med Ole i bushen ikke så fristende.
Men kjørerne kommer jo rett forbi døra her, så det blir jo faktisk ikke bedre enn dette. Den som kom først var Robert Sørlie.
Han jobba som en gud med staven og spannet fløyt forbi i en vakker scene.
Er det tungt?
– He, neida, det går veldig bra, påstår han før han er borte.
Robert passerte Tynset kl. 14.02.
Robert Sørlie i farta opp elvebredden Tynset
Og vips var han vekk – Orkelbogen neste, for Robert i hvertfall









