Da har det rent jamnt med spann fra Pasvikelva inn på sjekkpunkt Vaggetem. Ole Wingren med suverent bestetid, 5 t 10 min. Jostein Lindgren med Tunheim-spann 5 t 21 min og Nina Skramstad 5 t 30 min.

Sporet har vært litt begge deler, snøen som kom i natt har visstnok ikke vært helt ideell i så måte. Men jeg har ikke hørt noen alvorlige klager. – Æ skulle hatt svømmeføtter på dem, tuller Kristian Walseth og kikker på hundene sine. Men sånn er det bare! – Det var tungt de første ca 2,5 mila, sier Stein Are Harder, men ellers har det vært fint.

Svein Åge Jakobsen er lutter smil og glede. – Jeg har kost meg veldig, sporet har vært helt greit. Alt er fint. Jeg er faktisk så positiv nå at jeg blir litt betenkt, flirer han.

Noen spann blir liggende vel tett på sjekkpunkt, og det glefses etter naboens mat og flørtes intenst med naboens tisper. Litt burring blir det også. Det kan vel hende det kan påvirke hviletida her.  Vi hører at Dag Broch tusla ut, og noen spurte om han skulle dra videre. Men han svarte nå ikke på det.

Innendørs er det hett og travelt. Nina Skramstad trakteres etter alle kunstens regler i campingkafeen. Men ikke med vafler, nei. Handler Trine D. Beddari varter opp med Kongrkrabbesuppe av hemmelig oppskrift. – Jeg har prøvd å lure den ut av henne i tre år, sier Nina. Det nytter ikke.

Vi har ikke hørt om noen store happenings på første etappe. Det mest dramatiske er at nevnte Jakobsen har mistet en del av det obligatoriske utsyret på sporet; kniven. Men noen har funnet den så alt er under kontroll.

         Stein Are Harder – raskest av 8-spannene til Vaggetem – så langt.
   Det er alltid noe tullprat på gang hos Kristian Walseth – et yndet reporterobjekt

                   Det ble i overkant intimt for noen av spannene

                                     Nina Skramstad inn Vaggetem