Oberstputten? Neida, ikke ennå. Hold an, vi er jo ikke ferdige med Langen 1, der det å ligge i halmen og hvile med spannet er toppen av komfort.

Hakasleppet har virkelig fleska til, med tre villmarkssjekkpunkt. Nå er riktignok to av dem Langen 1 og Langen 2, men likevel. Når vi hører om villmarkssjekkpunkt eller feltmessig sjekkpunkt og skal forberede oss til denslags, tenker vi gjerne at “joda, sikkert, men primusen blir hjemme”.

Primusen står i kjøkkenskapet denne helga også, men nå er jeg neimen ikke sikker på om den burde blitt der. På Langen er det bilveg helt inn, men det er også alt. Det er ikke sånne ting som ellers pleier å gjøre en friluftslivsopplevelse litt mer spiselig for dem som har latt det gå et tiår eller to siden sine siste utedøgn, og som vi ofte finner på feltmessige sjekkpunkt. Ikke utedo som erstatning for vannklosettet. Ikke lagstelt med diger vedovn og duk på golvet. Hakasleppet kaller nemlig et telt for et telt, og ikke klager vi!

Ordentlig idyllisk er det. Her er det lett å se for seg at tiuren vanligvis beiter i furuene på myra, og installasjonene på sjekkpunkt forstyrrer ikke inntrykket av en fredelig plett i skogen. Det er skikkelig bålgrop, som det må ha kostet atskillige svettedråper å grave, og mannskapet avslører at de har vært ute lange vinternetter før. Bålet er to solide furulegger, og det er halm å sitte på, hvis en ikke foretrekker en vedsekk eller ei furugrein.

Selv teltet er et pent og pyntelig lite partytelt med tynn duk med begrenset oppholdsplass inne. Akkurat nok til at en kan grille pølser på skift og varme fingra noen minutter. Latrina er gravd ut av noen som skjønner seg på beliggenhet og skjerming mot innsyn og vind. Akkurat her er det lagt til en liten luksusdetalj – setet er en ordentlig doring. Men: alt annet er snø.

Dette er rett og slett friluftsliv, og krever mer av kjørerne enn at de kan stå på sleden. De må også ta vare på seg sjøl og bikkjene gjennom fire etapper uten å kunne henge opp klærne i badstua. Det er nok en utfordring, for søkkblaute, det er de alle mann/kvinner der ute akkurat nå, når store, fuktige null-snøfiller laver tett.

Å hvile under disse forholdene er også en treningssak, og fordrer visse feltrutiner. Vi skvatt litt da vi observerte Johanne Sundby, som fikk full pott på akkurat det. Johanne var nemlig vanskelig å se der hun lå i halmen og delte varme med hundene, akkurat like dekket av snø som dem. Det er et krav på dette løpet at kjørerne ikke skal sove i handlerbilene, men Johanne så ikke ut til å ha noe problem med det.

Å måtte hvile ute i sludd har imidlertid vært mindre fristende for enkelte andre, for etter det vi har fått referert, er en av deltakerne blitt iakttatt på tur inn i handlerbilen for å ta en blund i litt mer komfortable omgivelser enn konkurrentene – som sov på halm – eller lot være, og satt rundt bålet i stedet.
Vi håper vedkommende sov godt.

– Hun tok plassen min! Johanne Sundby fikk toppscore i feltrutiner, og tok seg uten problemer en blund i halmen sammen med spannet.
Sokketørk foregår ved bålet – eller ikke i det hele tatt.
Latrina på Langen har en ekte doring skjult under duken. Det er eneste luksus på villmarkssjekkpunktets toalett.
Trivelig – og nødvendig – med ild.
Enkelt og stemningsfullt