Trine Kristiansen Lyrek gjorde det så bra i FL 2012 at Roger Dahl blir handler i 2013 også. Trine har fortsatt kennelsamarbeid med Roger på Stengelsen, og med fjerdeplassen i FL-1000 i  vinter, er det hun som skal stå på sleden når ”To hus tett i tett” – eller kanskje 70 hus tett i tett, hvis man teller hundehus, stiller på startstreken. Roger står på sidelinja – som i fjor.

Nå er det snart på’an igjen.

Det er ingen som spør “hvem” når du sier mr. Finnmarksløpet, og Trine har kjørt både Iditarod og Kobuk, og var den tredje jenta noensinne som stilte på FL-1000. De to er en kruttkombinasjon, og vi tviler vel på at det kommer til å gå veldig dårlig når de nok en gang har slått sammen erfaringer, hunder og krefter til å stille ett spann på startstreken. Ambisjonene er ganske riktig ikke “å fullføre”, som ofte er det litt runde svaret vi får fra en del kjørere:

– Vi kjører for å vinne, sier Trine. Så, hvis en topp 5-plassering kvalifiserer for å få kjøre året etter, kan det kanskje bli lenge til vi ser Roger på sleden igjen?

– Neida. Det ble sånn, det gikk såpass bra i vinter at jeg kjører i år også. Men jeg kommer nok til å ta en pause fra Finnmarksløpet etter det, sier Trine, som har en del annet på tallerkenen også.

– Jeg har barn, og et firma å ta meg av, og det er såpass tidkrevende å forberede seg til Finnmarksløpet at jeg må ta en pause for å gjøre litt andre ting også, sier Trine. Northern lights huskies tilbyr turistkjøring, og i vinter blir det en del cruisepassasjerer som skal få prøve seg på hundekjøring. Timingen er riktig god.

– Jeg er fullbooket uka før Finnmarksløpet, og så starter det igjen lørdagen etter. Håper jeg ikke vinner! Neida. Det blir travelt, kanskje ikke den beste oppladinga, men det skal gå, sier Trine.

Å ha en veteranhandler som Roger, er luksus.

– Det er veldig godt å ha med Roger på sidelinja. Han skjønner løpet, og han kan pushe meg litt. Det er kjempeviktig, og løpet er en teaminnsats selv om det er jeg som står på sleden, sier Trine.

Trine og Roger har fortsatt hver sin hundegård, og har stell hver for seg, men all treninga gjør de to sammen. Dessuten velges selvfølgelig løpsspannet fra begge hundegårder.  Av de rundt 70 hundene er teamet nå nede på fire 16-spann, og skal snart velge ut 24 løpsaktuelle hunder. Noen løpsstrategi har de foreløpig ikke lagt.

– Roger og jeg har tenkt på det hver for oss, men vi har ikke turt å snakke om det ennå, sier Trine. Avgjørelsene blir tatt etter flere diskusjonsrunder. Ingen har vetorett, og når to sterke viljer skal møtes i planleggingen, kan det godt ta litt tid før de blir enige.

– Vi blir enige til slutt. Det er tredje året vi gjør dette, sier Trine. På løp er det imidlertid ikke flat struktur. Da har handler fordelen av å ha litt perspektiv på det som står på.

– Det er ofte at den som står på sidelinja bedømmer best hva som skjer, sier Trine.

         Mister Finnmarksløpet får sin del av oppmerksomheten – også som handler.