Det nærmer seg gruelig fort avreise Alaska. Robert Sørlie, Thomas Wærner, Ralph Johannesen og Trude L. Paulsson setter seg på fly i Frankfurt sammen med 34 løpsatleter den 19. februar. Imponerende at Lufthansa fikser så mange hunder på en flight, synes jeg. Vi kommer tutlende uka etter. Og vi blir mange “norskis” i Alaska i 2014. Jeg har gitt opp å telle. Bør vi ha med flagg?

Vår trofaste norske Iditarider, Dr. Nancy Livingston, skal sitte i norsk slede for 9. gang under showstarten i Anchorage 1. mars. I fjor ble hun veldig sjarmert av Joar Leifseth Ulsom, som lot henne få stå på meiene deler av etappen.

Men det var altså Robert Sørlie som var førstevalget når den flotte og ivrige dama skulle bla opp en ny runde med dollar. 3700 usd måtte hun ut med for å få kjøre med Sølvreven de 11 miles’ene ut til Campbell Airstrip, og dette er verken inside eller slarv. Det står på lista til ITC. Bare noen ytterst få har måttet ut med 7500 for å kjøre med sin favoritt. Eller sponsorobjekt, hva vet vi.

Alle de norske og Mats Petterson har fått bud på sin slede, og det er bra. Pengene kommer nok godt med når ITC skal betale regningene sine.

Det begynner å krible litt, til tross for at jeg kun skal ha ansvaret for et fotoapparat. I motsetning til i norske løp er det ikke lagt til rette for publikum/ekstern presse på løypa. Det blir “help yourself”. Fly dit vi klarer å fly, noe regular flights, kanskje charter Takotna-Ruby. Alt svever bokstavelig talt litt i det blå. Men vi vet det blir bra.

Her en liten videsnutt fra Robert Sørlies showstart i 2007:

Bildet: Joar Leifseth Ulsom og Dr. Nancy Livingston på sleden i 2013 – foto: David Groesbeck