En skikkelig smell materialiserer seg gjerne rundt påsketider. Da er det nesten ikke mulig å grave fram et snev av langdistanse-entusiasme, etter måneder med søvnunderskudd og overfylte minnebrikker. Så tar det seg opp igjen etter noen uker.

Men denne høsten er det jaggu litt parkeringstendenser på gang igjen. Noe skyldes langvarig søkkvått gjørmevær, noe kan sikkert også skyldes det faktum at jeg nå er all by myself, 24/7. Men mest av alt skyldes det vegring mot kalender-pushing.

Dæven så begredelig det er å “tigge” om støtte til drift av denne sida. Det blir nok siste gang jeg foretar det stuntet.

Så nå er det litt viktig å oppsøke folk i felt for å gi næring til den entusiasmen som sitter litt støtt bort i en krok og venter på forløsning. En tur til turbogjengen i Torpa og minisamling ved Pålsbudammen bør gjøre susen. Og det er meldt blå grader. Yihaaaah!

     En helg sammen med pusekattene til Hilde Askildt vil gjøre underverker