Den ene dagen er han langt ned i en kjeller og sorterer innvoller, den neste jobbes det på et tak ett eller annet sted. Og ikke er han overvettes hippen på å bli intervjua heller. Men omsider ordna det seg med kontakt og vi skar vel akkurat klar tvangsaspektet ved dette intervjuet.
Magne Storstein er en artig kar og hans særegenheter på konkurransesporet har i hvert fall witchy-bitchy lagt merke til. Og behørig omtalt.
Han starta sin voksne karriere som ski-boms i Hemsedal og Narvik, riktignok av den glamourfrie typen. Han gikk på Øytun og lånte deretter med seg hunder fra Jan Martinsen for å dra til Sørøya og kjøre hund, jakte og fiske. – Jeg kunne ikke stort og det ble ikke så veldig vellykka med den hundekjøringa, forteller Magne.
Men han ga seg ikke og høsten etter meldte han seg på Finnmarksløpet 500 km. – Jeg prøvde å lære så mye som mulig av alle jeg kom i kontakt med, sier mannen som er fra Sandefjord.
Og noe har nok festa seg for vestfoldingen kom seg pent rundt vidda og kjørte inn til 23. plass, 6 timer og 20 min bak vinner Hilde Askildt.
Progresjonen har vært bra og Magne forflytta seg både til nordkalotten og til åpen klasse. Med påfølgende pene resultater. 6. plass i F600/VM2011 og Finnmarksløpet 1000 km/2012, samt 7. plass på hundremila i fjor.
Men så plutselig var det hunder til salgs og Magne var ikke å spore på påmeldingslistene noe sted. Hva skjedde..?
– Jeg flytta sørover, konstaterer vestfoldingen. Jeg har hatt et glimrende samarbeid med Geir Wang i Team Reisa, men pappapliktene krevde overgang til Rørostraktene. Og jeg solgte ikke alle hundene, men beholdt en del unghunder.
– Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å konkurrere noe kommende sesong, fortsetter han, men jeg kjøpte et par hunder fra Ole Sigleif Johansen/Eline Lihagen, og nå har jeg meldt meg på FL1000/VM2015. Jeg veksler mellom følelsen av at dette kan bli bra og at det kommer til å gå skikkelig på trynet! Jeg var på jakt da depositumet skulle betales så det gikk meg hus forbi, innrømmer Magne.
Vi krysser fingre for at det ordner seg likevel.
Hvordan er det på sponsorfronten nå, da? Jeg har sterke og klare minner fra Magnes 100-mils løp i fjor da han foretok ett eneste beleggskifte – i Neiden II – og belegget var ikke engang nytt.
– Njaaa. Magne drar på det. – Det hadde jo vært artig å ha belegg med god glid, erkjenner han.
Nå har vi vært på seminar med Jeff King og fått bekrefta at det beste utstyret er det som er kobla til det beste hundespannet, så utstyrshysteriet kan kanskje tones litt ned?
Det er i hvert fall artig at ikke-fullt-så-strømlinjeforma-langdistansekjørere kan gjøre det svært så bra i konkurranse med gjengen som er sponsa både her og der. Og det har Magne Storstein bevist at han kan.
Vi ses i Torpa!
Magne Storstein inn til Skoganvarre FL2013 – foto: Mina Sveen
