- Noen har det i “hue og ræva” men andre har det ikke i det hele tatt, sier handlerne til Magne Storstein. De snakker om reklamemerker, og de medfølgende sponsorpengene. Magne er en av dem som ikke har det i det hele tatt, og det har gjort at han har måttet ta noen grep overfor klesprodusentene.
Det er milevid forskjell mellom hvor mye kjørerne tjener på å eksponere merkevarer på klær og slede, og det betyr selvfølgelig forskjellen på dem som får utstyr, klær, hundemat og mye annet gratis, og dem som må tjene alle pengene sjøl.
Når man må bruke dagene på å tjene til den daglige vom, har man mindre tid til å trene hunder. Man har råd til å holde færre hunder med mat, hjem og veterinær, og man har mindre å bruke på ny slede, hundebil, hundekasse, dunjakker og alt det andre som trengs for å drive med en tidkrevende idrett som ikke lar seg gjennomføre uten en god del spesialutstyr. Selvfølgelig har dette innvirkning på resultatene. Deretter får resultatene påvirkning på hvor interesserte sponsorene er. Gode og onde sirkler og så videre.
Når han nå likevel ikke får penger for det, har Magne funnet ut at det ikke er mye vits i å flagge hvilket merke jakka hans er av, og dermed har han kneblet produsenten med gaffateip. Om ikke helt bokstavelig, så iallfall symbolsk, ved å klistre teip over det kjente, lille ansiktet som opprinnelig var brodert på jakkeermet hans. Nå holder den lille, broderte munnen fred, og vil fortsette med det til Magne får kompensasjon for å la det snakke. Bakpå jakka har Magne laget et nytt fjes, som smiler til alle og totalt mangler referanse til noen merkevare. Kanskje med unntak av Tesa eller de andre som lager teip.








