Om noen timer runder sjekkpunktet to år og som seg hør og bør er det byggemøte under fullmånen. Den flagrende impulsen om å seile på egen kjøl ble sådd etter dekking av F600/VM2011, hvor det smalt både her og der. Etter to byggemøter i Bybrua var det klart; witchy-bitchy, navnet er selvforklarende, ble formelt ett webteam.

Vi er ikke så sikre på at vi visste hvor lista skulle ligge, men ganske fort ble det klart at lykken ligger i å gruse K2 på oppdateringer. Nå er det ikke hvert sjekkpunkt vi fikser det, men desto kulere når det skjer.

Vi har jo fått såpass tilbakemeldinger, både verbalt og i form av trefftall, at vi skjønner at vi dekker et visst behov. 1.316.993 pageloads og 12.439.221 hits er status i dag. Bakgårdskattene er absolutt fornøyd.

Det har vært mye artig, lite traumer og beskjedent med hoggtenner. Vi fungerer nok absolutt best i fri dressur.

Seriøst; vi tror vi har funnet en viss balanse mellom å rapportere fra utsida og holde kontakten med innsida. Tillit og respekt er viktig.  Da Ralph Johannesen stakk til meg lappen med uttida til Inger Marie fra Kirkenes under stuntet i 2012, med hysj-finger’n oppe, opplevde jeg det som tillit. Han visste at det ble mellom oss til dama var på sulom. Men historien lå klar og kunne publiseres i det hun freste opp Kimekbakken mot utklokking på Førstevann.

Vi krabber mye på knærne i halmen, men mer hos noen enn hos andre. For det er ikke til å komme fra; det er mer befriende å krype etter de som byr litt på seg sjæl. Og gjennomsnittlig er nok damene ett hakk bedre enn gutta. Et heftig unntak var Hugh Neff. Etter 100 mil med the Gypsy Musher ble de fleste andre litt pjuskete og fåmælte. Så på med hatten, folkens, and have som fun!

Juniorsnuppa vår, Christiane, ble kjapt en kjemperessurs på foto. Det er hun som har tatt de aller fleste kule bildene. Mange av dem etter fire timer i knestående på et jorde på Aronnes. Men et av hennes favorittbilder er tatt av Lars Monsen på Varangerbotn.

– Jeg liker stemningen i bildet, sier hun. Fine farger, stemningen og at det er såpass fredfullt påvirker valget. Selv om det er tøft å spise middag kl. tre om natta og sove i korte glimt er Christiane ikke i tvil om hva som har vært høydepunktet på løpsfronten: – Finnmarksløpet – uten tvil, slår hun fast.

Mina Sveen er ikke så god å ta på trill når det gjelder “beste opplevelse” med sjekkunktet – det er jo så mange! – Nei-ja-jo, det er jo litt kjipt at det er sånn, tværer hun. Men det er jo ingen hemmelighet  at å følge Hugh Neff på FL1000 var en høydare. Og prikken over i’en var lureriet i Neiden 2, hvor ingen egentlig ville ut. Hugh Neff ville ha damene først, damene (Trine K. Lyrek og Inger Marie Haaland) brukte eviglang tid med hundestell og pleie, og vips var Kristian Walseth på sporet uten at noen hadde sett tegninga. Da var det å spurte inn til pc’n og få det ut før noen egentlig hadde fått det med seg. O lykke, bekrefter Mina.

Og mitt høydepunkt fra disse to åra? Det må bli to; Thomas Wærner/Mush Synnfjell. Thomas er raskere enn sin egen skygge til å besvare spørsmål og oppdatere. Sprudlende energi og trøkk så det holder. Så er det Pasvik trail. Det fantastiske løpet i Øst-Finnmark hvor folk har senka skuldre, gullegod attitude og smil fra øre til øre. Det var liksom ikke måte på stas på meg som  reporter for løpet. Det var nummeret før de hadde lagt ut den røde løper’n.

Nedturer? Vi kommer ikke på noe annet enn et par nærkamper med NRK’s utskremte. Knapt verdt en linje.  Men selvsagt skulle vi hatt større budsjett.

Og ambisjonene videre? Omtrent som før, men det blir jo over middels stas med Iditarod i mars. Og drømmen er å høyne med Yukon Quest 2015.

Og til dere som ikke har kjøpt kalender; gjør det

PS. Vi har kikka gjennom minnebrikker i dag og begynt å putte noen bilder i albumet witchy-bitchy 2 år.

           Christianes favoritt; Lars Monsen til Varangerbotn

Et høydepunkt i witchy-bitchy-tilværelsen var Neiden II i vinter. (foto: Mina Sveen)

    Leif Herleiksplass med sine vakre siberians ut fra start i Pasvik trail 2013

Det er ikke til å komme fra – vi kryper mest i halmen hos damene.

             Vi tar vel en sesong til! Foto: Christiane Ødegaard

Bildet av witchy-bitchy goes west øverst er lånt fra Dag S. Wiig