Jeg har vært på mange Femund- og Finnmarksløp dagen før start. Det er heftige greier. Var veldig nysgjerrig på hvordan dagen før verdens lengste sledehundløp ville fortone seg for en betrakter. Nå er det riktignok “bare” showstart imorgen, men lell da gut….

Hos Joar Leifseth Ulsom i Willow er det rene yogastemningen. Det er aktivitet, for all del. Men det oppleves som om de bare “pusler” rundt her. Det er selvsagt en stor fordel å kunne ta forberedelsene hjemmefra og ikke på en gjesteplass, som de tilreisende må.

Joar starta dagen med uanmeldt besøk av en reporter, som stod på trappa før fanden hadde fått skoa på. Og som den gentleman han er tok han seg god tid til bilder og intervju.

Han har vært ute på en liten luftetur med de vakre Iditarodløperne. Hundekassa er fyllt opp med ny halm og alle halsbånd er pent lakkert med navn. Kjøreplanen, hardpakka med info om hvor mye av hva som befinner seg på de ulike sjekkpunktene, er laminert og klar. Den skulle dere likt og sett, vil jeg tro. Men der går altså grensen!

– Det er ikke noe poeng å stresse, mener Joar. Bilen er pakka, obligatorisk utstyr til restarten er linet opp. Den eneste utfordringen som gjenstår i kveld er hvem som skal bli den 16. hunden på spannet. Embla eller Bama. To solide damer er de, og begge fullførte Iditarod i fjor. Det kaller vi et luksusproblem, så det må han nå gjerne bruke kvelden på.

Den helproffe kokken jeg har med meg fra Nesodden er i gang med å tilberede et herremåltid for supergutten. Kort sagt; alt på stell i Willow hos Joar!

               Null stress hos Joar dagen før dagen….

                                     Snart middag!