Det er nå sendt ut tilbud fra TKS til de som er kandidater til neste års landslag. De må selvsagt samtykke til tilbudet på bakgrunn av de forventninger Norges Hundekjørerforbund har, så jeg vet ikke 100% sikkert om landslaget blir i i samsvar med den lista jeg har sett.

Men så store avvik kan det vel ikke bli.

Anyway; i langdistanse er det seks kjørere som har fått tilbud og av dem er det fem damer. I åpen klasse er det et rent kvinne-heat: Sigrid Ekran, Birgite Næss Wærner og Nina Skramstad. I 8-spanns klassen er Elisabeth Edland, Hilde Askildt, og eneste hane i kurven, Roar Kvilvang, landslags-kandidater.

Kan vi snart forvente krav om egne manneklasser..?

En kjapp kommentar fra noen av kandidatene:

Hilde Askildt
– Jeg ble jo litt positivt overrasket, innrømmer Hilde. Faktisk også litt stolt. Jeg bør vel kanskje kjempe meg opp til Finnmark og VM2015, da, drodler den første kvinnelige vinner’n av FL500. Men jeg vet jo ikke så mye mer om hva det innebærer å være på landslaget. Men jeg kommer jo selvsagt til å takke ja. Så vi satser vel på en ny og god sesong, sier Hilde, som til daglig har sine helserealterte utfordringer.

 

Elisabeth Edland
Den superspreke bestemora fra Asakskogen har vært på landslaget stadig vekk. Også i fjor. Da jeg ringer og spør litt om hva landslagskanditaturet innebærer får jeg kontant beskjed fra Romeriksåsen;

– Ingenting! I fjor fikk jeg ikke noe fra Forbundet, forteller Elisabeth.  Det eneste jeg kan si om det er at det kanskje er litt lettere å få fri fra jobben for å dra på løp. Da jeg var på landslaget i mellomdiststanse fikk vi støtte til VM- og EM-deltagelse. Så kanskje burde vi fått dekket startkontigenten til VM, i hvert fall, sier Elisabeth. Men jeg synes det er hyggelig, litt heder og ære er det jo, om det ikke medfører noen gevinst økonomisk, avslutter hun.

 

Birgitte Næss Wærner
– Jeg har vært på landslaget i nordisk og sprint, og er kanskje alene om landslagsdeltagelse i tre grener, sier solstråla fra Torpa. Jeg har skjønt at landslagskanditatur i langdistanse ikke medfører all verden, men kanskje burde TKS dekke startkontigenten til VM, i hvert fall, når man først skal ha et landslag, mener Birgitte. Da jeg var på landslaget i nordisk, fikk vi dekka hotellopphold og startkontingent.

 

Nina Skramstad
– Jeg takker selvsagt ja til landslaget, melder sprudlende Skramstad fra Hadeland. Det kom som lyn fra klar himmel, jeg hadde ikke tenkt tanken. Jeg vet ikke helt hva det innebærer, men det er klart at det kan brukes overfor sponsorer. Og det er jo en “boost” i forhold til den innsatsen jeg legger ned i spannet og hundekjøringa, sier hun videre. Om det ikke har all verdens materiell betydning vil jeg jo si det er noe eget å kjøre med “flagget på brystet” nå som det er VM.

 

Roar Kvilvang
Eneste hane i kurven er 51-årige Roar fra Tufsingdalen. Han fær ikke med store ord den kar’n. – Det kan jo bli spennende det, kommer det litt forsiktig da jeg gratulerer han med landslags-invitt. Jeg vet ikke helt hva det innebærer, men det er jo en anerkjennelse av det jeg har gjort. Men hvorfor er ikke Robert der, spør Roar.

Uansett er Roar klar for neste sesong. – Så langt er det Femundløpet som er det store for meg, sier han. Og har jeg 12 gode hunder så kjører jeg gjerne F600. Det får vi se på.

Og hva tenker du om VM, da?

– Det er godt mulig at jeg melder meg på, sier Roar. Hvis alt klaffer. Roar har kjørt FL500 en gang før, til 4. plass i 2006, så han er ikke helt fersking på Finmarksvidda. – Jeg ser an forholdene, avslutter årets vinner av Femundløpet 400 km.

Er’e så nøye bare jeg får mat… foto: Jon-Arve Hildonen

Bildet av Hilde Askildt er signert Kjersti Madeleine Godin under årets Finnmarksløp.

Bildet av Roar Kvilvang er signert Anne Karang.