Han var tidlig på’n med hundekjøring. Alt i 1985 braka det løs med blandingshunder av grønlandshund og karelsk bjørnehund. Det var en krevende gjeng. Ole Christian Haga har snart 30 års fartstid i sporet, og han har kjørt mange løp. Starta med P-løpet som dengang gikk fra Rjukan til Kalhovd.

- Det var en annen verden, forteller Ole Christian. Vi hadde få hunder og kjørte mellomdistanse/kort langdistanse, og utstyret var så som så.

- Jeg husker første gang jeg opplevde Robert Sørlie i P-løpet som da var flytta til Geilo, beretter han videre. Han kjørte ut fra Geilohallen med 21-hunder foran sleden! Og han hadde profft utstyr sammenlignet med oss andre.

Men det vi egentlig har tatt turen til vakre Tunhovd for, er å snakke med Ole Christian om alle de gode hundene han har hatt gjennom åra og fortsatt har. Og da tenker vi ikke på gjengen med grønlands-hund/karelsk bjørnehund i genene.

Unge Haga har ikke vært så veldig aktiv med nummer på sleden de senere åra. Men mange av hundene hans er solid meritterte sammen med svært så kjente pokalsamlere i langdistanse-verdenen.

- Det begynte da Ralph Johannesen flytta til Dagali, sier Ole Christian. Jeg kjøpte noen hunder fra han, blant annet en veldig god tispe, Fanta. Hun ble parret med Mikkel fra Bård Inge Rabben. Det ble fire valper, og det har vært det beste kullet jeg noen gang har hatt, ivrer han. De ligger bak alt jeg har av hunder.

Den mest kjente og absolutt mest meritterte er Boogie (født 1999). Ralph lånte han med seg på FL1000 da han ble nummer to både i 2003 og 2004.

Året etter gikk Boogie på det beste Rookie-spannet i Iditarod i nyere tid (4.plass). Bjørnar Andersen uttalte til Dagbladet ved hjemkomst fra Alaska at Boogie var den beste hunden på spannet. Boogie løp også på Bjørnars spann i 2006 (6.plass) og på Robert Sørlies spann i 2007 (12.plass). Han skulle etter planen også vært med Kjetil Backen til Alaska i 2008, men fikk dessverre en skulderskade.

- Etter Tøffe og Shiba fikk jeg også et sterkt kull, sier Ole Christian. Ask, Blue, Frøya, Kita og Koda (født 2004) har alle vært lånt ut. Blant annet gikk Ask og Kita på spannet til Tore Bergby på FL1000 i 2006 (4.plass) og i 2007 (1.plass) Mona Kolstad har lånt flere av dem, både på F600 og FL1000. Bjørnar Andersen har lånt flere hunder etter at han lånte Boogie, blant annet Satan. Hilde Askildt har lånt flere hunder og nå har André Fjørtoft Bjørnstad 12 av mine hunder som han kjører løp med. For å nevne noen.

 

- Men den beste hunden lånte jeg aldri ut, det var Embla (Tøffe/Shiba), innrømmer Ole Christian. Embla gikk på mitt spann, selv om jeg ikke kjørte de lange løpa.

 
Har du fått noe igjen for alle de utlånte hundene, delte premier, blomster og god omtale?

- Nja, jeg har ikke tatt betalt for utlånte hunder, og knapt for hunder jeg har solgt, sier Ole Christian beskjedent.  Jeg driver ikke business med hundene. Business driver jeg helt andre steder, forsikrer byggmester Haga. Men jeg har fått en del parringer, da.

Og hvorfor har du ikke kjørt flere løp selv, med så mange gode hunder i stallen?

- Jeg er egetnlig ikke så veldig glad i å konkurrere, påstår han. Jeg liker å trene og vi har fine treningsforhold. Så man skal aldri si aldri. Finnmarksløpet blir det nok ikke, men vi får se. André F. Bjørnstad har planer om studier etter neste sesong, så det ligger vel an til at jeg har et godt spann i 2015.

- Men jeg synes ikke nødvendigvis at langdistansesporten har utviklet seg bare positivt de siste åra. Fokus på sporten er forsåvidt bra, men jeg ser at sporten tiltrekker seg unge mennesker som er helt grønne. De uttrykker kjapt at de vil bli best. De har aldri vært på vidda, har aldri eid en hund, men har sett noen fine filmsnutter på nett eller TV og synes det ser så artig ut.

- Og hvis man “må” ha tre sorter belegg med ulik struktur tilgjengelig på hvert eneste sjekkpunkt på FL1000 eller F600, da har galskapen tatt sporten, avslutter Ole Christian.

Men han er gjerne med og arrangerer løp. Ole Christian er rutinert løypesjef for Hallingen (sammen med Petter Arnesen). Og det vil han fortsette med. Så får vi se om han vil kjøre godspannet sjøl i 2015, eller om det gjøres tilgjengelig for andre. I så fall er dere heldige!

Ole Christian og Hilde kikker på B-laget til Team Haga. A-laget står i Skurdalen hos André F. Bjørnstad.

Bildet av Boogie har vi rappa fra Jeppedalen.com, og det aner meg at fotografen kan være Kjersti M. Godin