Det var jo særdeles hyggelig å hilse May Conny Johansen velkommen til Levajok som første spann. – Æ visste nu ikke at æ var først før æ nærma meg ned fra fjellet, sier den blide dama. Æ blei overraska sjøl.

Var det tøft over Gaissene? – Næææi, det e’ vel ganske normalt treningsvær som vi pleie å ha på Beskades, påstår tøffa.

Men det var tøft føre, som det pleier å være til Levajok. Gjennomslag, plump, løst, hele pakka.

– Det var forferdelig, sukker Kjell Brennodden, mens han leiter no’ veldig etter veterinærkorta sine i sleden. Men jeg synes å huske at han pleier å mene det.

Nina Skramstad smiler strålende som vanlig, når hun kjører inn på sjekkpunkt som tredje spann.

Harald Tunheim har så langt beste kjøretid inn til Levajok, det er vel sånn omtrent som det pleier. Ingen endring i løpsopplegget der i gård’n. 6 t 23, May Conny 6.35, Kjell 6.40.

Gønner du på mot VM-tittel nå, May Conny?

E’ du gal?!!  – Æ skal være gla om æ kommer tel mål!!

       May Conny Johansen inn til Levajok som første spann

  Det var disse veterinæra som hadde veterinærkortet sist. De har jo ikke orden på noe, melder Brennodden, på leit i sledetrekket etter byråkratiet.

Nina Skramstad har alltid tid til fotografen. Setter jeg veldig pris på, Nina!

Jeg må få bilde av det vakre, blide fjeset, sier jeg til May Conny. – da må du jo finne et først da, smeller det fra den spreke bestemora.