Da er vi innat på FL1000 og begynner å tune oss bittelitt inn på storspann-modus. Men litt mer pinglete har jeg nok blitt. Pusse tenner allerede på Levajok 1 og duppe to timer…?! Det nærmer seg pensjonsalder.

Uansett, teten nærmer seg såpass at fotografer som ønsker under-brua-bilde har kjørt dit bort.

På fjellstua er det rolig morgenstemning og grei nettdekning, enn så lenge.

Jeg får huka Vinterdanser Susana A. Assuad og spør litt om hvordan samboer og hundremils-rookie Marit B. Kasin har det så langt.

– Marit har litt sånn førstegangskjører-energi, smiler Susana. Litt elektrisk, men det går bra. Dessuten har vi fått beroligende meldinger fra erfarne “fjellfolk”; Bare hun kommer til Neiden 1, så vil hun roe seg. På vei til Skoganvarre var hun i hvert fall i stand til å glede seg stort over det vakre nordlyset.

Og hvordan fikk dere gjennomført restarten på Sorrisniva og det hysteriske i aktivitet, lydnivå og energi der?

– Det gikk veldig bra, forteller Vinterdanseren. Vi hadde gjort hjemmeleksa vår og planlagt veldig nøye, det lønner seg å spørre andre! Vi hadde handlermøte dagen før og alle tre visste helt nøyaktig hvilke oppgaver vi hadde der oppe. Jeg hadde kledd meg veldig lett, og var forberedt på det meste, men jeg ble faktisk litt kald, avslutter Susana.

Handler Kine L. Skår småslumrer i kafeen, hun forteller at hun er imponert av Ronny Frydenlund sine sjekkpunktrutiner. – Han er bare blitt så effektiv!

Det kommer jo godt med utover i løpet.

Ola Brennodden Sunde handler fatter’n Kjell og er bittelitt betenkt her på Levajok. – Jeg synes Kjell kjører litt vel fort, sier han.

Vinterdansere klare fot 100 mil –  bildet har jeg fått låne fra Susanas minnebrikke

                       Marit ut på løypa fra Sorrisniva