Det er uten tvil Robert Sørlie som fikk den heiteste velkomsten i Takotna. Fire flotte unge damer som har bodd borti høgget her gjennom vinteren stilte med norske flagg, heiarop og en liten dans til ære for Sølvreven.

Så har han da også kjørt kjappest av de som er kommet inn. Aliy Zirkle først inn med et veldig fint spann.

Dama sjøl var på overskudd hun også. Det første hun gjorde da hun kom innomhus var å sjekke at gubben Allen hadde kommet seg helskinna gjennom helvetesløypa.

- Jeg skal rett igjennom, sa Nicolas Petit, da han kom. Bikkjene var ikke umiddelbart enig i den manøveren, så han måte ommøblere litt i spannet før de var villig til å gå videre. Marsjfarta hans fra McGrath er 7.35 mot Roberts 8.44 (mph). Om han har tenkt å pushe helt til Cripple før han tar 24 t, kan det bli en langdryg affære.

 
Aron Burmeister sliter så det holder med beinet. Det var da såvidt han fikk hinka seg rundt her for å hente vann og ordne hunder. Han trengte ikke å bekrefte at det var vondt. Han gjorde det likevel.

– Skal du hvile, spør tidtakeren Robert Sørlie da han stopper utenfor community-senteret i Takotna. Nei, jeg skal kjøre til Cripple, svarer han. Ikke før han har sagt det – på tull selvsagt – så rykker de 16 bikkjene avgårde. Det er såvidt funksjonærene får stoppa toget. Det skjer et par ganger til.

Så sammenlignet med Petit sitt spann, kunne nok heller de firbeinte på Team Sørlie fortsatt ferden. Men ikke Robert. – Jeg er så mørbanka og stiv etter all julinga jeg har fått, sier han. Han krøkker rundt i passe slapt tempo, og jobber litt på autopilot. – Dem er helt gærne, forteller Søvreven, det er nesten så jeg ikke tør å kjøre dem.

Så det blir nok stas med en cowboystrekk for en gammel mann.

                    Heiagjeng klar til Robert Sørlie

                      Det var såvdt han fikk stoppa i Takotna

                     Aliy Zirkle først inn til Takotna

Aron Burmeister sliter med beinet, her får han litt trøst av Joe Runyan