Da har vi ankommet Takotna og fått rigga oss til. Foreløpig har vi et eget rom på skolen for oss sjøl. Insider-gutta er i andre enden. Her er det stille før stormen og første spann kan antagelig forventes inn hit i 21.00-tida lokal tid.

Dette løpet har en utvikling som ikke er direkte munter, den er faktisk ganske så trist. Sleder og folk er så herpa at den ene etter den andre bryter i Rohn. Jake Berkowitz måtte trykke på alarmen etter at sleden hans var skrota “beoynd repair”.

I denne artikkelen fra Alaska Dispatch kan dere lese mer om hva Iditarodkjørerene mener om saken.

Joar har ødelagt bremsen på sin OT- Gausdal. Team Racing Beringia “is waiting for a sled-miracle”. For å se det positive i det er jo kjøretida hans fra Rohn sterk. Reserveselden hans står i McGrath, den så vi da vi bytta fly der. Martin Buser har jobba hardt for å få sin slede ned fra McGrath. Vet ikke hvordan det gikk.

Robert Sørlie på sporet igjen, med eller uten scootermatte, definitivt uten operativ gps, men med 16 imponerende hunder i lina. Det er betryggende. Hugh Neff og Paul Gebhardt foran han i løypa er nede i 12.

Sleden til Robert står også i McGrath, så da spørs det om han hviler lenge der. Uansett kommer han jo til Takotna en gang. Vi skal være her helt til det er behov for å fly til Ruby.

Vet fortsatt ikke noe om Ralph. Dere som sitter pal hjemme foran pc’n har langt større muligheter til å gjøre grundig graving i verdensveven. Vi som hopper rundt med småfly ser det vi ser der vi er. Right…?!

          Både Joar og Robert sine reservesleder stod i McGrath

               Joar Leifseth Ulsom i Rainy Pass. Foto: Mille Porsild

Øverst: Ankis office/Takotna