Jeg fikk en melding fra Lars E. Gausen med to videoklipp i dag. Jeg har sett dem før, og det er det sikkert flere som har. Men ikke alle. Så da publiseres de her også. Det ene er fra Gausdal maraton i 1983 og det andre fra Finnmarksløpet 1991.

Kjempeartig å se gamlegutta i ungdommelig utgave.

Under Finnmarksløpet den gang så startet 19 spann, det var 16 hunder i spannet og 12 spann kom til mål i Alta. Løpet var 79 mil langt og det foregikk i Vest-Finnmark med Levajok som snupunkt i øst.

I resultatarkivet står det at samtlige kjørere kom til mål med fullt spann. Det syntes jeg var litt i overkant og tok en prat med Stein Håvard Fjestad for å høre om han husket noe fra 23 år tilbake.

– Å ja, det var det året ‘n Torgeir fløy inn i kafe’n føre meg, flirer laukbonden fra Stange. Je kom inn først, men han var kjappere til å melde fra. De to gutta delte offisielt 4. plassen.

Det er ikke så mye han husker, men litt. Han er helt sikker på at det ble satt ut hunder det året også. – Ja, ja, det stemmer itte det som står om 16 hunder til mål, forsikrer han. Nå var ikke K2 et tema i 1991 og hvor ble nå lappene av? Hvis de ble skrevet.

Vi drodler litt om utviklingen innen sledehund langdistanse, og dere ser jo selv at noe har skjedd siden 83/91. – På den tida brukte vi det vi hadde, men nå skaffer vi oss det vi treng, slår Stein Håvard Fjestad fast. Det er vel noe der, ja.

Uansett; kos dere med mimring eller bare forundring over langdistansesportens utvikling. Når det meldes om 30 raude plussgrader mange plasser i landet, kan man kanskje kjøles litt av snøværet i cyber.

PS. Det så da unektelig ut til å være både hyggeligere og mer sosialt å sitte i ræggisa på gølvet og knote med kart enn å duppeditte på hver sin kant med gps og alskens finesser

Bildet øverst er av Stein Håvard Fjestad, for den som itte kjinner at laukbonden, stillbilde fra videoklippet.