Like selvsagt som han tar grep og lager nye løp, sitter dagevis på scooter’n for å mekke løype innimellom trening av eget spann, og en dullion andre oppgaver, tar Thomas Wærner ansvar for “oppvaska”. I dag bestod den i å rake, rydde og brenne halm etter årets suksessløp, Mush Synnfjell.
Det hefter liksom ikke. Det var kalt inn til dugnad, men det var en liten hard kjerne som tok rivene fatt.
Frua selvsagt, Birgitte Næss Wærner er vant med høyt tempo og bøtter med jern i ilden hun også. Det er antagelig ikke mulig å være gift med Turboprinsen fra Torpa hvis man foretrekker sofa’n i utide. Løpsleders høyre hånd, og kanskje venstre, hva vet vi, Olaf Henke, var på plass, sammen med Øyvind Johansen og Eli Vogt Godager. Sistnevnte medbringende en suveren sjokoladekake.
Witchy-bitchy kasta seg på. For det første i ren solidaritet med løpsarrangørene av Norges kuleste løp. For det andre var det en gyllen anledning til å få to ord med Thomas og Birgitte om neste sesong. For vi er jo Iditabuddies på vår hals, og neste år vil det antagelg ta helt av.
Team Elkonor er det endelig navnet på samarbeidet mellom Robert Sørlie, Thomas Wærner og Birgitte Næss Wærner. Det forteller hvem som er hovedsponsor for Iditarodsatsinga.
Thomas og Birgitte vil ha 50 hunder i trening fra høsten. 12 av de 14 fra vinnerspannet i Finnmark er med videre. Så har de spannet som Christoffer Klemetsen kjørte, spannet som Silje Næss Kroken har kjørt i vinter, samt en solid gjeng med unge og lovende.
Hovedsatsinga for neste sesong er selvsagt Iditarod. Det løpet skal Robert Sørlie kjøre med de beste hundene fra egen kennel og de beste fra Berserk kennel. Birgitte skal debuttere i Finnmarksløpet og går rett på 100-mila med B-spannet til Team Elkonor. Birgitte vil også kjøre Femund600 og evt. andre mindre løp i forkant. Mush Synnfjell er obligatorisk.
Det betyr at årets FL1000-vinner ikke skal kjøre et eneste løp til vinter’n.
Hvordan blir det da?
– Det skal egentlig bli helt greit med et litt roligere år, påstår Thomas Wærner.
Vi har lenge vært usikre på om “rolig” har vært en del av hans vokabular, men ok, vi legger påstanden til grunn. Thomas skal “bare” arrangere Mush Synnfjell, bistå med trening av de håpefulle Iditarodkandidatene og kjøre scooter up trail Iditarod sammen med Sebastian Plur Nilssen. To barn og eget firma inngår i totalpakka.
Mens vi raker, rydder og brenner halm drodler Thomas på enda et nytt løp.
– Ja, det hadde vært kult med et løp til, litt som Pasvik trail. Kanskje kan vi starte her på Spåtind, kjøre innom Gausdal og mulig i retning Beitostølen, sier han.
- Nå må du ta det litt rolig da, insisterer høyre- og venstrehånda, Olaf Henke. Først må vi få en god etablering på Mush Synnfjell og gjøre noen nødvendig endringer der før vi starter på enda et prosjekt!
– Joda, men dette løpet kunne vi ha i april, sier Thomas. På den tida av året har han kanskje et kvarter til overs, så det skulle bare mangle.
Uansett er gutta i gang med å planlegge et enda mer publikumsvennlig, og noen mil lengre, Mush Synnfjell.
– Vi satser på at kjørerne skal bruke litt lenger tid på startplassen før de kommer seg ut på sporet, forteller Thomas. Vi må legge inn noen flere momenter. Om det betyr at alle må kjøre med potesokker og ligge halvnakne i soveposen før start er vi ikke helt sikre på enda.
Men artig blir det – garantert!
Gutten i røyken i farta. Thomas Wærner is “on fire” 
Ryddegjengen på Fløytedammen; Eli Vogt Godager, Øyvind Johansen, Birgitte Næss Wærner, Olaf Henke og Thomas Wærner.
