I skrivende stund nærmer Sigrid Ekran seg sjekkpunktet Cripple, omtrent halvegs på den lange vegen mot Nome. Det er ikke til å unngå å spekulere litt over mulighetene videre.
Det mest brennende spørsmålet er selvfølgelig: Har hun mulighet til å vinne løpet?
Svaret er ja, og det er i seg sjøl en fantastisk situasjon, både for Sigrid sjøl og alle hennes fans både i Norge og i sledesportens hjemland.
Sigrid befant seg relativt langt bak i feltet helt fram til den obligatoriske 24-timers hvilen i Takotna. Hun måtte sette ut to hunder ganske tidlig; Eureka og Sparbu. På langstrekket fra sjekkpunktet Rohn til Nikolai, gjennom det beryktede, snøfrie Farewell Burns, gikk det heftig for seg, med nesten slede-havari. Rapportene forteller at Sigrid valgte å bruke tid på å massere ømme hundeføtter på turen, og på dataskjermen fikk vi inntrykk av at hun slet med å holde samme fart som frontkjørerne.
Men etter langhvilen i Takotna har hun og hundene gjort en imponerende innhenting av teten. Noen mil før hun ankommer sjekkpunktet Cripple har hun avansert fra 23. plassen ut fra Takotna og opp til en 10. plass. GPS-trackingen viser at hun ligger rett i helene på størrelser som Sonny Lindner, Aliy Zirkle, DeeDee Jonrowe, Jeff King og Lance Mackey.
Å trekke vidløftige slutninger på grunnlag av GPS-tracking og plassering i forhold konkurrentene så tidlig i løpet er både umulig og dumt. Men det vi kan slå fast er at Sigrid har kjørt et klokt løp så langt, og hundene foran sleden har mye fart i beina etter langhvilen.
Spørsmålet er hvor mye den voldsomme innhentingen etter Takotna har kostet. På etappen til Ophir holdt hun en snittfart på 15 kilometer i timen, og fikk notert raskeste etappetid. Det skumle med en 24 timers hvile er at den er nesten lang nok til at hundene rekker å bli nær 100 % restituert, og dermed risikerer kjøreren å “misforstå” entusiasmen og kraften i spannet og dermed kjøre hundene for fort ned.
Vi velger å tro at Sigrid vet hva hun gjør. Hun har kjørt Iditarod to ganger tidligere, og har i løpet av få år skaffet seg solid langdistanse-erfaring også fra hjemlige Femundløp og Finnmarksløp.
Verdt å merke seg er at hun har 14 hunder foran sleden inn til Cripple. Etter at Eureka og Sparbu gikk ut tidlig var det tilløp til bekymring over om hun hadde tilstrekkelig mange hunder som ville holde distansen helt ut. Men etterhvert har de fleste av konkurrentene også måttet sette ut en eller flere hunder. I motsetning til flere andre har Sigrid så langt unngått å få hunder i sleden, noe som kan være en drepende ekstrabelastning, særlig på så ekstremt lange etapper som Ophir-Cripple og Cripple-Ruby. Sigrid har i sine tidligere langløp vært relativt flink til å unngå hunder i sleden, og unngår hun det i siste halvdel av årets Iditarod vil hun tjene stort på det.
Den som holder seg våken utover natta vil få med seg ankomsten ved villmarks-sjekkpunktet Cripple. Hvem går først videre på den neste langturen mot Ruby ved bredden av den mektige Yukon-floden? Det er først nå det virkelige racet begynner.
(ks)
