John Øyvind Selmer fra Porsgrunn er påmeldt Finnmarksløpet for 13. gang. Han har kjørt FL500 de siste 11 åra pluss i 1995. Nå er det kanskje ikke noen stor sak at en sprek mann på 51 år stiller til start på nok et løp. Men når du ikke eier en eneste hund så er det noe mer spesielt.
Han eide riktig nok noen på åttitallet. 5-6 sesonger kjørte han løp med eget spann, men så måtte han velge mellom jobb og hundespann. Han ga bort de fleste hundene til Kjell Smestad med vilkår om å låne dem for litt løpskjøring. Sånn ble det. Han har kjørt Jotunheimløpet, Femundløpet flere ganger og diverse andre løp gjennom tida.
Det første Finnmarksløpet kjørte John Øyvind altså i 1995. Det var et sabla uvær. Sammen med Bjørnar Leistad, Abner Hykkerud og ei finsk dame gikk de foran spannene mellom Skoganvarre og Levajok. Det tok tid. – Vi ble godt kjent, forteller John Øyvind. Og han fikk full tenning på Finnmarksløpet.
Fra 2002 har han altså kjørt 50-mila hvert eneste år. Med lånte hunder. Eller leide. De siste åra har det primært vært hunder fra Harald Tunheim. Hundekjørerturisten setter av to uker før løpet. Da bor han på Strand Camping og får kjørt noen turer med spannet for å bli kjent med hundene. Han skryter veldig av Haralds hunder. – De er særdeles sosialiserte og det er lett å få god kontakt med dem. John Øyvind mener det skyldes at hundene brukes i undervisningen på Øytun og må forholde seg til alle elevene gjennom skoleåret. – Harald har veldig gode hunder og jeg kommer til dekka bord, sier telemarkingen beskjedent.
Og det gjør han kanskje. Men vi våger oss frampå med en påstand om at han må ha et eget lag med dyra. Han kjører for en stor del forskjellige hunder hvert år. Noen år har han lånt en eller to hunder fra Tore Bergby, Roger Dahl og Berit Bergerud for å supplere Tunheimhundene. Og mannen kjører bra. Flere Topp 10-plasseringer, med en 4. plass fra 2007 som beste notering.
– Du mangler en pallplass, ymter vi forsiktig. – Ja, det er det flere som har påpekt, erkjenner John Øyvind. Så jeg har vel begynt å fokusere litt mer på konkurranseelementet. Jeg har preppa flere belegg og har begynt å følge litt med på utstyrsfronten. Faktisk vurderer jeg å investere i en ny slede, og kanskje la kjørejakka fra -94 bli hjemme. Men alt med måte. Vel så viktig som sluttplassering er det å få med alle hundene til mål.
Men han holder seg i form, den gode Selmer. Han løper 4 løp i året, trener jevnt og trutt, og går til jobben hver dag.
For han har klare ambisjoner; Hvis helsa holder skal han kjøre Finnmarksløpet til han er 70!
Bildet har vi fått låne av Jørn Losvar. Takk til deg!









