Egentlig lå ikke 5-mila inne på terminlista til witchy-bitchy webteam. Men etter x-antall dager med medisterkaker og englehår var det greit å ha et påskudd for å stikke av. Fikk haik med Skramstadexpressen fra Brandbu og inntok Astridbekken litt utpå. Der oppe var det akkurat passe med folk i dag. 38 spann til start og et ubeskrivelig vakkert vær.
En av de første vi møtte var Robert Sørlie – i full sponsormundur. En forbipasserende spør om han skal kjøre.
– Nei, jeg kjører bare løp der man kan vinne en bil, tuller Robert og gliser fra øre til øre. Han er i Gausdal fordi handler Kenzo Dijksterhuis skal kjøre sitt aller første løp. Og han har ikke så altfor mange turer på sledemeiene, blodfersk handler fra oktober. Derfor er det tryggest at sjefen er med.
Trond Ørslien er sitt sedvanlige luggome jeg, blid som ei lerke. Han kan fortelle at de er godt i gang med løypetraseen til maraton. Det har vært litt jobb. For det måtte til tillatelse fra Fylkesmannen i Oppland da det er heftige restriksjoner på scooterkjøring og ymse annen aktivitet i nasjonalparken og tilliggende landskapsvernområder.
– Jeg måtte ta Fylkesmannen i et lite kurs i sledehund langdistanse, humrer Ørslien. De hadde ikke helt oversikt over hva det er vi driver med.
Men nå er det i boks.
Svein Åge Jacobsen tråkket litt hvileløst rundt på parkeringsplassen da vi huka tak i han. Han hadde akkurat sendt sønnen Emil Ramsdal ut på 5-milsrunden og var litt betenkt. – Han har ikke stått på sleden i år i det hele tatt, men jeg må jo sørge for at han holdes varm med hundekjøringa. Så nå kom han hjem fra Andøya (skole) til et ferdig trent spann, det er det været, og her går jeg og sparker, sier en mellomfornøyd hundekjører. Men han fikk heist opp geipen ganske så kjapt da han fikk se resultatlista.
En annen ringrev som fristet handlertilværelsen var Atle Bjerke. Datter Helle på 15 år var ute med spannet, og han synes det er bare flott at ungdommen følger i pappas sledespor.
Gausdal 5-mila har 20-års jubileum i år, det har vært avlyst en gang pga blank is i sporet, og de innfødte mener det var i 1995.
Ellers har dagen vært kald og vakker, litt kjapt går det for seg. Vi rakk ikke å prate med alle. Men noen bilder ble det tatt før kulda tok knekken på batterier. De legges ganske snart ut i galleriet under – Bilder, likt og ulikt.
Ronny Frydenlund med vinnerspannet i åpen klasse inn til mål
