- Jeg kom på at ingen av lederne mine har gått her før, sa Inger Marie Haaland da hun kom til Karasjok. På nest siste etappe ble det derfor lederbytte både i spannet hennes, og mellom spannene på elva. Inger Marie startet fra Levajok II klokka 05.36 etter å ha hvilt i snaue to timer.
På elva begynte det å gå litt smått, og det var da hun tenkte med seg selv at det kanskje kunne komme av at ingen av lederne var lokalkjente. Hun byttet derfor leder, og synes det tok seg opp etter det. Det var likevel ikke noe hun kunne gjøre med eks-sprinteren fra Torpa.
– Jammen kjørt Thomas bra, sier Inger Marie. Thomas Wærner holdt god marsjfart og tok henne igjen, og da prikket det nok litt i sprintgenet. Han byttet leder og gjorde et aldri så lite rykk. Det er, som alle langdistansekjørere vet, enda noen seige mil til Alta, og mye kan skje. En kan kjøre feil, det kan bli dårlig vær og mye annet. Thomas har ikke tatt noen medaljer på forskudd, det er fortsatt for tidlig.
– Men jeg har et godt utgangspunkt for i morgen, sier han. Først i sporet til Alta er unektelig en fordel. Inger Marie kom inn 13.06, altså ikke mange minuttene etter Thomas, som var inne 12.52.
Arnt Ola Skjerve, som kjørte ut først i morges, klokka 04.43, er blitt forbikjørt av begge. Han kom til Karasjok med to hunder i sleden, noe galt var det ikke med dem, men de har hatt noen lange dager. Hundene var trøtte og måtte rett og slett få sove. Det blir selvfølgelig litt tyngre med 40 -50 kilo hund i bagasjen i stedet for i motoren. Inger Marie nådde ham igjen nokså seint på etappen, og rakk bare å komme inn ett minutt før ham.
Lenger bak i rekkene er det både glede og fortvilelse, må vi anta. Sigrid Ekran har virkelig våknet til liv etter å ha vært småsyk, og ser ut til å komme for fullt nå. Vi observerte henne i frisk sparking på elva. Hun har kjørt forbi Kristian Walseth og Trine K. Lyrek. Trine har fått en parkering på elva.
Da er de så langt. Hundestell i Sapmi park, Karasjok – foto: Mina B. Sveen
Arnt Ola Skjerves spann på halm. Foto: Mina B. Sveen
