Snackepølse til forrett, så et lekkert fiskehode, litt tørrfor og deretter enda litt snackepølse. Og det var før mannen fikk fyr på fôrkokeren. I Hugh Neffs spann ble middagen nytt lenge og vel, men mens hundene velbehagelig slikket fett av værhårene, var det nære på å bli rødsprit på mannen sjøl. Handleren nevnte heldigvis at Hugh ikke burde drikke av den rosa flaska, og en litt i overkant morsom kveld var avverget.

Hugh er i Karasjok etter en litt drøy dag. – Den har vært lang, sier han. Hund i sleden i mange timer på isen er selvsagt litt tungt. Men han krafser på pallplass, alaskamusheren, etter systematisk innhenting. Det er mer enn godt håndverk, her er helheten større enn summen av delene. Vi mistenker likevel at det ikke er voldsom selvivaretakelse som er den viktigste ingrediensen, og det er ikke fordi han er skrekkelig ettersittende at det går bra.

På sjekkpunkt kommer det fram at det begynner å bli ganske lenge siden han har drukket noe, det var antakelig siste gang på Sirbma. Hugh rusler rundt, til og fra hunder, snakker med veterinærer og ser på hunder. En har en gammel klo-skade som gjør vondt i dag, og da det ble sledeskyss. En annen går ut i Karasjok.

Hugh måtte ta ut en på LevajokII også, men ikke den handler Joha hadde sett for seg. Han antok det ville bli tungt for en av de store tispene opp fra Sirbma – men denne har klart seg fint.

Nå må handlerne fikse klo, og Hugh bestiller superlim  – men etter at pizzaen er i hus. Tross alt, litt må også han ha.

Ikke akkurat et finspist spann som kom til Karasjok. Hundene fikk fire retter før Hugh Neff innvilget seg en kaffesup selv.
Ledere som kan kunsten å hvile middag. Fatter har nemlig ganske god service.

Hugh Neff har hatt en lang dag. Alle foto: Mina B. Sveen