Vi har vel antagelig nevnt et par ganger det faktum at Hugh Neffs hundekjører-håndverk imponerer oss. Vi tror dere har tatt poenget.
Men litt lenger bak i feltet gjøres det også en solid jobb. Robert Sørlie er mildt sagt ute av tetkampen. For de som er tett på Sølvreven er det intet stort sjokk. Etter Femundløpet drodlet han litt på å droppe Finnmark i år. Fem av de beste hundene skulle Bjørnar Andersen ha, og det var ellers en del greier etter en bakglatt høst.
Men Robert har yngre og urutinerte hunder som trenger erfaring. Så fylte han på med hunder fra Hans Petter Haugen. Ingen av de 14 har gått 100 mil tidligere og ledere er det tynt med. De må skapes underveis.
Og de har fått prøvd seg. På returen fra Kirkenes kommer utfordringene. Da er det bare å bruke tida, hente fram hele erfaringsregisteret og legge lista ned. Inn til Levajok 2 hadde Team Sørlie en krevende etappe, noe også kjøretida viser. Hundene var mentalt slitne.
Utover det er de i storform. Alle 12 glefsa i seg maten på rekordtid. De hadde også tid og nærværelse nok til å småkjefte på Even Bøens hunder som kom og la seg ved siden av dem midt under middagen.
Men Robert måtte pent legge seg på halm noen timer. Og han må nok bruke av rutinehavet og den rosa stemmen for å guide de resterende 11 inn til mål. Det er gull verdt. Dessuten; Robert Sørlie bryter ikke løp.
Robert og de 12 håpefulle inn til Levajok 2.
Bare slapper av litt her, jeg……….
Ok, da, men bare en sang til!
Alle foto: Christiane Ødegaard
