Etter en særdeles lang periode under radaren, til Thomas Wærner å være, fikk jeg snappet han på tur ned til Mushers meeting i ettermiddag norsk tid.
Folk her hjemme lurer jo litt på hva som skjer i Big Lake og deromkring, hinter jeg.
– Vi har egentlig bare vært litt late, påstår Thomas. Det er vel kanskje ikke hvert år at Torpa-turbo’n er lat i dagesvis, jeg blir litt paff, og påstanden får passere uten ytterligere anmerkninger.
Men alt er på stell, hundene er i kjempeslag, alle begynner å bli klar for å komme skikkelig på løypa. – Jeg vet ikke helt hvordan de skal få gjennomført den showstarten, sier Thomas. Det finnes ikke et snøfnugg i Anchorage, det regner og er varmt. Det er mye verre her nå enn i fjor.
Men ellers er det meldt kaldt utover i løpet, samt en skikkelig “arctic blast”, melder Thomas.
Er’e ikke det ene, så er’e det andre, sa kjerringa og blødde neseblod.
Hvordan er det med løpsnervene?
– Nei, jeg har ikke kjent noe til dem enda, i hvert fall, påstår rookien. Jobben er gjort, det er bare å kjøre.
Thomas mener at elvekjøringa fra Fairbanks til Galena er helt fint for hans spann. – De ligger bare og kruser avgårde, sier han. De er ikke fullt så “gærne” som de var med Robert i fjor. Men jeg må selvsagt kjøre fornuftig. Traseen som går fra Galena til Huslia/Koyukuk ser også veldig fin ut, mener Thomas. Og sammenlignet med Roberts løp i 2003 er det jo knapt elvekjøring i det hele tatt.
Dessuten, tenker jeg, man kan vel få litt ståpels i hunderkjørerhuden av at løpet skal passere legendariske George Attlas hjemplass drøye tre uker etter hans bortgang.
Det som er snedig med årets løp, er at det ikke finnes noen tider på nett for første del av løpet å sammenligne med. Current standings fra 2003 har ikke et klokkeslett notert før løpet ankom Ruby. Men uhorvelig mye har skjedd på 12 år, med både hunder, trening, kjøremønster og utstyr. For ikke å snakke om tankesett. Robert Sørlie og Team Norway var med og satte standard for hvordan Alaskamusherene utviklet seg og løpet etter Roberts seire i 2003 og 2005. Lance Mackey har uttrykt dette flere ganger.
Javel, gutta er på kjørermøte og i kveld blir det Mushers Banquet. Det er ikke helt fritt for at det kribler bittelitt i Alaska-nervesenteret.
Attila blir den av de firbeinte som ikke blir med på spannet Mushing Team Elkonor. – Han er den med minst erfaring, er ung og tung, 27 kg, sier Thomas. Men han skal gå på spannet til Mats Petterson, så det blir bra.
Sammenlignet med Uno er jo ikke Attila stor i det hele tatt. Alt er relativt.
En veteran og en fersking; Joar Leifseth Ulsom og Thomas Wærner på Mushers meeting. Foto: Mille Porsild
Full steam på Millennium Hotel. Der skulle vi ha vøri, Ka’l. Foto: Mille Porsild
Jeg bare digger dette bildet; Debbie Moderow, restart Fairbanks 2003, Chena river. Foto: John Hagen/Newsminer.
Øverst: Thomas poserer litt tidligere i uka ved statuen av Joe Redington i Wasilla, The father of Iditarod. Foto: Heidi Johanne Havnås
Til høyre; Gamla får sjekket hjertet. I følge fotografen Heidi Johanne har denne råtassen av ei Torpa-tispe det største hjertet de har sett, med en enorm kapasitet.
