Flere hunder

Kofferten er pakka og det er litt underlig å sitte i Bybrua to dager før start FL. Men det ble plutselig noen timer til overs hvor jeg kan ha litt mer fokus på de firbeinte.

Men “me har juksa litt”. Det tar nemlig ganske mye tid å gjøre research, grave opp greier og få tak i folk – som er sabla busy rett før kjøremøtet – , finne bilder osv. Itte gjort på en eftas-sving.

Derfor blir vinklingen mot de hundene som akkurat nå er i Alta på ulike spann, og som alle har vært valp eller unghund her i Bybrua. I min tid som sofaspannkjører hadde jeg en del vakringer her i kortere eller lengre perioder, for å gjøre en jobb for “de store gutta” som har hunder i hauger og lass. Noen av dem har jeg både oppdratt, miljøtrent og kjørt inn, mens noen har vært mer på feriekoloni noen måneder.

Leon – Ralph Johannessen
Han kom hit 6 mnd gammel, og han hadde ikke noe navn. – Det kan du bestemme, sa Ralphen. Han er raus sånn. Så det ble Leo, egentlig. Men det huska ikke fjellreven ved retur til Dagali, så Leon fikk duge. Leon var en meget forsiktig herremann, myk og vakker da han kom hit. I dag er han 4 1/2 år og superveteran.

Det var rett og slett stort å ta i mot han under The Burled Arch i Nome i fjor, og nå er han klar for å kjempe om VM-tittel på FL1000 på Team Ralph Johannessen. Skal se han fikser den biffen!

Tore – Team Kvam
Tore ble født hos Tromsø Villmarkssenter og er (trur eg) en parringsvalp som Ralph Johannessen (og da også Inger Marie) fikk derfra. Uansett kom Tore til Bybrua da han var rundt 8 mnd. En særdeles beskjeden liten kar. Det ble litt tvangskosing en periode. Men han er ikke beskjeden i lina. Tore har de siste åra løpt på spannet til Team Kvam og Sissel Vollan har følgende å si om han:

Tore er en av dem jeg har best kontakt med, og han går godt for meg som leder. Svein og Jørn kjører han mye bak, da han tåler en trøkk der også! Allrounder. Aldri skadd, springer lett og ledig og bestandig stram line. Uler og vil videre, selv på siste etapper på lange løp. Selv i stormen opp fra Skoganvarre mot Jotka og mål i fjor stod han å rykka og ula i selen, slikt overskudd blir alle glade av.

Tore er også på et spann som kan kjempe om VM-medaljer. Det skal jeg komme tilbake til under TTP FL-500.

Birk – Trond Morten Helgesen
Birk kommer også fra Team Dagali. Han kom hit 8 uker gammel og var en skikkelig liten julegris. Stødig fra start. Den sesongen var det ikke snø før i januar, og Birk fikk sin debut i lina nyttårsaften 2006 i Rauland, 4,5 mnd gammel. Sammen med Hilde Askildt hadde jeg 7-8 valper fra 4,5 til 6 mnd gamle og noen rutinerte ledere. Birk dura avgårde uten å se verken til høyre eller venstre. Born to run. Etter det har han vunnet litt av hvert med Ralph og Inger Marie. Nå har han trappet bittelitt ned på sine gamle dager, og skal ha jobben som hovedleder for Trond Morten Helgesens spann på 50 mila.

– Vi er ferdig med vet-sjekken og Birk er godkjent uten anmerkninger, forteller Trond Morten fra Alta. Noen VM-medalje tror jeg kanskje ikke det blir for Birk & co, da kjøreren er rookie og konkurransen steintøff. Men et bra løp kan det bli.

Is – Inger Marie Haaland
Vakre og selvstendige Is. Kom til Bybrua da hun var ca. 7 mnd. Da hadde hun levd et særdeles fritt liv på Dagali/Fagerheim. Løpt løs og kom når innkallingskommandoen var vifting med en kjøttbit. Hun hadde fått utdelt navn, hun var bare ikke helt klar over det.

Anyway, Is har også vært på toppen av pallen flere ganger. Og hun er med til Alta. Men det er nok mer enn tvilsomt at hun starter VM2015.

– Da vi kom og satte hundene ut her på kjetting, viste hun med hele seg at dette løpsstyret ikke var i hennes planer, ler Inger Marie på telefon i dag. Hun hadde nok fint gått 100-mila igjen, men jeg skal nok ikke kjøre løpet med en hund som signaliserer at hun heller vil ta det litt rolig. Nå får hun være sengevarmer for gubben rundt Finnmark, og så blir det avl og mentorjobb for valper og unghunder når vi kommer hjem, avslutter Inger Marie. Ja ja. Alt har sin tid.

Rexi – Hilde Askildt
Rexi har bare vært i Bybrua noen høst- og vintermåneder mens Hilde intensiverte treninga for løpsspannet. Hun var såvidt året, og selvsagt ikke med på råkjøret mot konkurransesesongen. Og her var det ikke snakk om verken innkjøring, miljøtrening, gå-bak-kommando, innlæring av navn eller noe som helst. For denslags er mer enn på stell hos Askildta. Det er Hilde, i tillegg til Terje Østlie, som har lært meg alt jeg kan om hund.

Men snuppa var nå her mye av sesongen og var et solid bidrag til Sofaspannet. Rexi er et råskinn av ei tispe; stor, sterk og stødig leder. Og har etterhvert en solid cv. FL1000 med Tore Bergby, og masse “pokaler” og solide plasseringer med Hilde.

Så får vi se da, om det blir VM-medalje på Rexi & co. Det håper selvsagt guvernanta i Bybrua, og om alt klaffer for Team Hilde Askildt er den gjengen klar for det meste!

Og et lite historisk sus kan man krydre det med;
Søndag er det 10 år siden far til Rexi (Rex) dro Hilde over målstreken på Strand camping som første kvinnelige vinner av Finnmarksløpet 500 km.

Hilde og Rex – 2005. Foto: FL