Det var ute i Folldalsrunden at det ble ganske klart for mange at kampen ville stå mellom de to luringene Robert Sørlie og Ralph Johannesen. Sakte men sikkert fikk de en luke til resten av feltet. Og de kjørte ganske jevnt. Ut fra Tynset 2 hadde Robert en ledelse på 7 minutter. Den kjørte Ralph inn ganske kjapt, og til Tolga kom de sammen. Robert snacket og kjørte ut 4 min etter Ralph. På det tidspunktet var spannet til Ralph hakket vassere enn Robert sitt. Vi spekulerte i om ryggen til Ralph ble Roberts utsikt helt til mål. Nei da. Robert forteller at han kjørte inn Ralph ca. en time ut fra Tolga. De kjørte sammen et stykke. Da Ralph skulle snacke så Robert sitt snitt og satte inn en liten offensiv. Seig i fra. Ralph jobbet seg nesten tilbake, lå 2-3 minutter bak og hadde kontakt. Så skjer det; Ralph må putte en stor hanhund i sleden. Da var løpet kjørt. Og Robert kunne kontrollere løpet inn til sin 10. femundløpsseier. Han var tydelig meget fornøyd med det.
Da Ralph kom gliste de begge godt, og Ralphen innrømmet at han nok hadde tatt i litt for mye for å hente in Roberts ledelse fra Tolga. Og at han bare måtte gi seg med hund i sleden.
Speaker spør gutta om hva som gjør at de to taklet kulda så vidt bra og relativt tidlig i løpet skilte seg litt ut som en tetduo. Robert svarer omgående; Vi er begge 58-modeller. Det er den gyldne årgangen i denne bransjen!









