Jeg leser mye. Veldig mye – vi snakker 2-3 bøker i uka. Men knapt noen av bøkene er sledehundrelatert. Jeg får dosa mi av det ellers i livet.
Men nå har jeg for det meste knota meg gjennom Hugh Neff’s Tails of The Gypsy Musher; Alaska and Beyond. Den var for så vidt obligatorisk siden han har fått bruke mange bilder tatt av Christiane – og ett av Mina – under Finnmarksløpet 2013 i boka.
Han er en artig skrue, den gode Hugh Neff. Det har vel mange fått med seg at vi synes. Det var stort å få oppleve han up trail Finnmarksløpet med et lappeteppe-spann fra fire kenneler; sine egne to ledere og ellers hunder fra Mats Petterson, Svein Kårtvedt/Bente Levorsen og Kjell Brennodden. En stor hundekjører kan kjøre «hvilket som helst spann» og få det til, påstås det.
Hugh Neff bekrefta påstanden. Med to av sine super-ledere, George and Jewel, dura han igjennom Kirkenes og ledet hundre-mila derfra. Uten at han visste det. For han skjønte ikke at «alle de andre» lå på paviljong-plassen og ikke ved «brunosten» der ved snupunktet i øst.
Hugh Neff har sin styrke på Yukon Quest, dette litt halvrabulistiske løpet, hvor etappene er lange, været er kaldt og mørkt, og sledene heavy loaded.
Likevel klarer han å kjøre inn til 6. plass i Finnmarksløpet 1000 km med sitt mixed-team.
Han beskriver noen av ulikhetene mellom FL og Alaska:
Unlike most events in Alaska mushers are here allowed to receive help from handlers at checkpoint. Most of the other mushers had fancy dog-trucks, campers or trailers where they were allowed to sleep and relax.
Min største opplevelse med Hugh Neff up trail var på Levajok II. The Gypsy musher fyllte hele Tanadalen med sin power. Han kom inn som spann nummer fire, bare 8 minutter etter Thomas Wærner. Pelskanten på parkasen var rimhvit som i et eventyr, hans brune øyne var fokusert utover en hver tvil. Handleren hans hadde riktignok sovet over, and so…? Han satte igjen en hund, overlot den bare til de som stod nærmest og dura oppover elva, med ett fokus; neste etappe.
Hugh Neffs skryter veldig av Finnmarksløpet, hvor bra det var organisert, hvor hyggelige konkurrentene var. Han nevner spesielt Thomas Wærner og Ralph Johannesen. Ralph kjørte ikke løpet, han var handler for Inger Marie Haaland, men stod likevel for den kuleste gesten – til gjesten:
«The next day one of the best mushers in Norway, Ralph Johannessen, presented me with a gift, This is my Sami reindeer herding belt, I want you to have it. Put it on your sled for good luck in future races! Geastures like this is priceless. Proof that the heart of racing is in the dawgs, the people and the land”.
Kan man annet enn å bli glad?
Hugh Neff har i hvert fall lansert ny deltagelse i FL1000 i 2016. Det er selvsagt berre lækkert, men det får verken jeg eller Ralph Johannessen særlig glede av. Vi er i Alaska!
Ralph Johannessen ga bort beltet sitt til Hugh Neff – foto: Anki
