Det koster å være kar. Femundløpet AS har uttalte ambisjoner, og det er krevende å gå fra dugnadsbasert & gemyttelig hundekjører-happening til hardcore langditanse-konkurranse med høy media- og sponsorprofil. Det kan man forstå.

Jeg har undervegs vært bittelitt kritisk til ett og annet, og det har jeg tidvis fått pepper for. Uten at det har fratatt meg nattesøvnen.

Men nå føler jeg at det er mye positivt på gang. Det begynte med ansettelsen av den særdeles velvillige John Harald Knutsson. Han er så i pluss på energiene at hvem skulle tru han har bakgrunn fra snowboard-bransjen? Så toppa de laget med Karin Wiik.

Fra 1. oktober i år har Karin tatt plassen som daglig leder. Riktignok “bare” i 60 % stilling, men dama er så velorganisert og strukturert at det går nok opp i opp.

– Altså, jeg er bare såvidt i gang, påstår Karin fra Rendalen. Jeg jobber mye hjemmefra foreløpig, fordi jeg er i avvikling med tidligere prosjekter. Jeg har store forventninger til denne jobben, men jeg må komme meg igjennom ett løp før jeg tenker på å sette mitt preg på dette arrangementet. Løpet i 2015 blir læretida mi, mener Karin.

Karin har masse erfaring med hundekjøring. Hun har kjørt hund fra slutten av 80-tallet, mest tur, men også mange løp. – Jeg kjørte blant annet Jotunheimløpet tilbake i “gamle dager”, og jeg er vel av av dem som har kjørt Rørosløpet flest ganger, mener Karin.

I tillegg har Femundløpets nye daglig leder en solid organisatorisk erfaring innen sporten som president i Norges Hundekjørerforbund over to perioder.

- The best president ever, mener Frode Galaaen, som satt i forbundsstyret deler av tida, og har vært ganske så aktiv på grasrota over mange år. Karin har ting på stell!

– Det viktigste for meg blir å prøve og balansere de ulike hensyn som sporten skal ivareta, sier vardaordføreren i Rendalen diplomatisk.

Du har uttalt at noe av det viktigste er å ivareta hundekjøringens sjel?

– Ja, det har jeg sagt, og det fikk meg til å tenke igjennom hva det egentlig innebærer, erkjenner den nytilsatte lederen.

Så drodler vi lenge om “gamle dager”, om at jeg savner Kjerrringsjön, uten å ha vært der, og at vi begge er fan av tida før gps’n tok over sporten.

– Jeg husker jo godt da vi vedtok å forby mobiltelefoner på løp, sier Karin. Det ble et sabla kjør, som altså var et ønske fra fagmøtet på tinget i sin tid, og vi valgte da å lytte til medlemmene. Men heftig var det mens det stod på.

– Men uansett hva vi kan mimre om, så er fokuset mitt nå på hva min rolle består i framover, insisterer Karin. Jeg mener at jeg er ganske god på det.

Så dama er godt i gang med å besøke de ulike sjekkpunktene rundt løypa. – Det er en utrolig gjeng med frivillige som stiller opp for Femundløpet, de gjør en kjempeinnsats og er særdeles positive.

Neste års løype på F600 har mye nytt å by på. Tynset droppes som sjekkpunkt og det blir Søvollen – Orkelbogen – Grimsbu – Tolga som gjelder. Med villmarkssjekkpunkt på Orkelbogen. Også blir det målgang på Idrettsheimen, som i 2011.

– Det blir litt tilbake til det “gamle” der, sier Karin, og vi har fått tillatelse til å spille musikk for kjørerne under målgangen.

Det blir også endring fra bankett til målfest i lavo ved Idrettsheimen. – Ja, det blir litt dreining mot “tilbake til naturen” der, mener daglig leder. Men den blir oppvarmet, forsikrer hun, før hun bare må avslutte våre mimringer for å reise til sjekkpunkt Grimsbu og framtida.

Innimellom adminstrasjon av ymse er Karin selvsagt på sleden. Her på Renåfjellet i bustevær. Foto: Thomas S. Erlandsen

Bildet øverst har jeg rappa fra arkivet til sv.no.