Det gjenstår 108 km av FL500 / VM 2015, og i teten ligger to bestemødre på tilsammen 110 år. Noe ytterligere bevis på at sledehund langdistanse er en erfaringssport skulle man vel ikke trenge.

Hilde Askildt har kjørt raskest til Skoganvarre, med tida 6 t 17 min, 4 min bedre tid enn Elisabeth Edland. Men Elisabeth har 25 min til gode på Hilde når de legger av gårde på siste etappe.

De hører begge til den eksklusive dameklubben “Vi som har vunnet Finnmarksløpet”. Elisabeth har vunnet to ganger (2007/2011), men Hilde var den første, i 2005.

Elisabeth var nok litt letta da hun landet på denne sida av vidda.
– Vindforholdene var bedre, men spora verre enn jeg fryktet, sier hun. Dessuten så sa Per Olav at det var 80 km hit, men det var faktisk 84! Det er langt igjen, men jeg er nå her og er glad for det, sier den spretne dama, som i skrivende stund er nærmest en VM-tittel av 50-mils kjørerne.

Hilde hadde tøffe utfordringer før start, men har likevel fått til et godt løp. – Jeg hadde en veldig fin etappe fra Levajok og hit nå, sier hun. Et vakkert landskap med et fantastisk nordlys.

Hundene ser fine ut og veterinæren mente de nesten var litt småfete, humrer den spreke mormora.

Hva tenker du om den siste etappen inn til mål?

– Nei, den blir vel helt grei, den. Jeg har ikke så voldsomme ambisjoner. Det viktigste for meg er å ha et godt løp sammen med hundene. Når vi har gjort vårt beste ut fra våre forutsetninger, så må vi være fornøyd med den plasseringen vi får. Om det er første eller 15. plass er ikke avgjørende for den gode følelsen, sier Hilde Askildt. Jeg vil kjøre som jeg pleier, og det er for det meste med matta nede. Min skrekk er å måtte bryte et løp for å skulle ha kjørt uforstandig.

– Men jeg lover at jeg skal sparke litt ekstra på vei til Alta, avslutter hun.

      To tidligere FL-500 vinnere, side om side på sjekkpunkt Skoganvarre.