Eller egentlig fra Mille Porsild:

Joar sover. Hundene er krøllet opp i halmen, med dekken på , magene fulle av laks, biff , lammefett og fiskesuppe. Jeg sverger at de snorker i takt , som om de fortsatt er én enhet i bevegelse opp sporet.

Britt og Joar (hunden) trakk Willy , Sokk , Kjell , Leah og Jesus over målstreken kl 11:09 i morges  og tok 5. plass i 2014 Kuskokwim 300. For et løp det ble!.

Når 2011 Champion Paul Gebhard , som snappet den fjerde plassen foran Joar, ble spurt av en journalist hva som var den mest utfordrende delen av løpet i år, svarte han uten å nøle:  – Vann .. vann, vann, vann. Jeg har sett min del av vann i andre løp tidligere , men aldri noe som dette!

Da jeg spurte Joar om det , er svaret først et tomt blikk , etterfulgt av .. – Ja, det var virkelig brutalt , jeg har aldri sett noe lignende . Joar forteller hvordan hundene hans kjørte utenfor løypa og opp bankene for å unngå vannet , og han måtte ta dem ned på isen gang etter gang. Den lyse siden: dette løpet var veldig bra trening for Iditarod og andre våte løp i framtida!

Jeff King, den særdeles erfarne løpskjøreren, sier han har sett det slik før, men også han fikk trøbbel, ikke minst fordi det ble kombinert med blank is, han mista stikker, og spannet gled nådeløst inn i en sammenfiltret ball av frosne liner og kroker. Det tok han mer enn 10 minutter å komme tilbake på sporet , på et tidspunkt hvor han var i forkant av Rohn Buser. Rohn glapp for Jeff da, og når Jeff var tilbake på sporet, var han aldri i stand til å gjenvinne ledelsen.

Glatt, vått , is , kaos. Joar gliiper med øynene når han prøver å fortelle om hendelser fra sporet , men disse fire ordene fortsatte han å mumle mens han gled inn i dyp søvn. Joar har sovet ca 1 time og 45 minutter siden kl. 15.00 fredag ​​ettermiddag  da han rakk en liten lur før løpet .

For å fortelle akkurat hvor galt starten gikk for ham:  To ganger ble han passert av, og fanget et førerløst spann – noe som viste seg å være spannet til Mike Williams sr.  Joar klarte etterhvert å sette fast spannet, og Mike Williams Sr fikk haik med Martin Busers slede.

Så snakker han om hundene med stolthet. Det er en gjeng med dønn ærlige hunder.De bare fortsatte å gi.

Joar kjørte i teten hele løpet, og hundene holdt steamen oppe, i et ekstremt høyt tempo som trengs for å holde seg på Topp-fem av løpet. Selv om han på hvert sjekkpunkt valgte å ta ut hunder som han følte ikke ville proffitere på å bli med videre. Tøffeste var trolig å ta ut Sivo på sjekkpunkt i Aniak, halvvegs i løpet. Hun fortsatte å hyle, og Joar var ikke i tvil om at han ville savne henne, ikke minst på grunn av den utrolige farten hun er i stand til å holde selv på slutten av lange løp.

Da han dro fra siste sjekkpunkt, Tuluksak, var det bare tre av Iditarodveteranene igjen i spannet: Leah, Britt og Jesus, og en gjeng med ungdommer. Joar visste at det ville bli en tøff kamp for å holde ” Cim Closer ” bak seg, samt Jake Berkowitz og hans imponerende tog av 14 – sterke hunder.

Så selv om Joar – the dog –  hylte og skrek for å komme avgårde (akkurat som hans mor Sivo gjør) når de hadde lagt Tuluksak bak seg,  forteller Joar at Cim & Co faktisk  nærmest fløy forbi dem. Og uten Sivo hadde han ingen mulighet til å matche det. Men han var så utrolig glad for hundene bare fortsatte og at de klarte å holde alle de andre bak seg inn til mål.

Joar – the dog –  imponerte enormt igjen, han gikk som leder hele løpet, 460 km, som han også gjorde i Knik 200 . Spennende , spennende , å se hva som skjer fremover, etterhvert som vi fortsetter reisa med Team Racing Beringia. I morgen blir det banket!

(Litt kjapt oversatt i morgentimene fra Mille Porsilds rapport)

                     Joar og Britt i led for Joar Leifseth Ulsom sitt spann til mål

                     Joar gjør nok et superløp med sine få – men veldig gode hunder

Alle foto: Mille Porsild