I går kom beskjeden om at årets Iditarod vil ha restart i Fairbanks istedenfor Willow. Det er selvsagt med blanda følelser at løpsledelsen tar en slik avgjørelse.
Alle landsbysjekkpunktene up trail/Willow som mister årets happening med de tap det medfører, all logistikk som må kastes rundt mht food drops mm., nye sjekkpunkt må forberedes og rigges på kort varsel, etc.etc. Og ikke minst at tradisjonen med Northern & Southern route annethvert år brytes.
Men det er vel ganske tydelig at ITC ikke ønsker et 2014 i reprise. Det gikk på helsa løs for kjørerne og konkurransen ble mer bingo enn sledehundeløp.
Restarten som normalt går søndag kl. 14.00 blir utsatt til mandag kl. 10.00 Alaska tid. Det er naturlig nok for at kjørerne skal få tid til å forflytte hunder og pikkpakk fra Anchrage etter showstarten, det er drøye 6 timers kjøring til Fairbanks. Men i 2003 – gullåret – var det såvidt Robert rakk starten i tide.
Da ser det ut som dette blir ruta for Iditarodkjørerne i mars:
Fairbanks – Nenana – Manley – Tanana – Ruby – Galena -Huslia – Koyukuk – Nulato – Kaltag også den vanlige ruta over til kysten. Huslia is the birthplace of George Attla, i flg Martin Buser, så det blir da litt historisk sus over denne traseen også.
Det blir mye elvekjøring! Men likevel ikke på langt nær så mye som da Robert vant i 2003. Da dro de hele Yukon “til ende”, forbi Kaltag og helt ned til Anvik, før de returnerte samme vei til Kaltag.
Hvordan ser rookie Thomas Wærner på den nye ruta?
- Det er jo litt kjipt at jeg ikke får kjøre den tradisjonelle ruta, svarer Thomas, men samtidig er den fordel at ingen har kjørt denne ruta før. De garva kjørerne mister noe av den tryggheten de naturlig nok har når de kjører der de har kjørt flere ganger.
Og all elvekjøringa?
– Jeg er ikke urolig for det, sier han. Man må la være å tenke så mye, kanskje også ha en lydbok på øret. Og jeg tror jeg har et godt elvespann med tispene våre som flyter av sted, og krafta fra gutta til Robert og Hans Petter. Men det blir noen lange strekk, det er vel ca 18 mil fra Tanana til Ruby blant annet. Så får jeg lese meg godt opp på “Kappløp gjennom Alaska”, humrer rookien, det står mye bra om løypa der.
Hva er 2003-champ Sørlies kommentar til omlegginga?
– Det er jo veldig bra for oss som skal kjøre scooter i hvert fall, kommer det kjapt. Og så blir løpet mer åpent. Alle må tenke nytt mht kjøreplaner osv. Når det gjelder elvekjøringa må man ha masse tålmodighet. Å kjøre på Yukon er som å kjøre på Mjøsa, mener Robert. Det er nesten ikke liv – ikke folk, ikke dyr, knapt en fugl. Det er ensomt og endeløst. Man skal være bra tom i huet for å matche det, og det er jeg som har fiksa det best, flirer Sølvreven. Det sier jo litt om meg!
Kongen av elvekjøring 2003
Robert på Yukon i 2014
