Yukon Quest er et løp uten alt for mye high-tech presse. Det er ikke all verden som siver ut i nyhetsveven. Teten er på vei til sjekkpunkt Eagle og en obligatorisk 6 timers hvile. Brent Sass virker supersterk, det er ingen overraskelse. Allen Moore jobber på bak Brent, ikke akkurat noen YQ-pingle, han heller. Han har fortsatt fullt spann fra SP-kennels og selvsagt er alt åpent. De er bare halvvegs.

 

 

Kulda har vært krevende. Jeff King forteller at kulda var hovedårsaken til at han brøt løpet. “I don’t need another trophy, I don’t need another pay check. I want to have fun and that was not fun”, forteller Jeff til Emily Schwing.

På Stepping Stone Hospitality Stop var det minus 43 grader og han hadde brukt en god del av maten som han egentlig skulle ha brukt lenger opp på sporet. Så han valgte å returnere til Pelly Crossing og bryte. Så kommer ringreven med flg påstand:

I don’t expect any of the teams that make it the whole way to be very competitive again this year, would be my guess,” said King.

Den som lever får se, det er ikke akkurat eksakt vitenskap.

Joar Leifseth Ulsom tutler på. Kjører nå med ni hunder, og akkurat det har han god erfaring med. I 2012 kjørte han med ni leeeenge, fra Eagle til Braeburn, faktisk (løpet gikk motsatt vei).

Har ikke hørt et pip fra Team Joar etter Pelly Crossing, så vet ikke mer enn det som er å finne på tracking og current standings. I skrivend stunde ligger han i ro sammen med Hugh Neff på bredden av Fortymile river, racemile 510.

Min favoritt til ROTY 2015, Ray Redington jr, blir ikke det, da han har brutt løpet på Dawson.

Magnus Kaltenborn ser ut til å ha det litt trått der ute, av trackingen går det fram at han nå ligger bakerst i sporet med sitt urutinerte spann @racemile 384.

     Min ROTY forsvant i dimman – Ray Redington jr.

                     Magnus F. Kaltenborn ut fra start

Alle bilder er rappa fra fb-sida til Yukon Quest