Ruby er en vakker plass og jeg blir nesten mer opptatt av hvor fascinerende det er her enn hvordan det går på løypa. Martin Buser har nå i hvert fall kommet hit som spann nummer tre.
Tida hans er det ikke noe å si på, kun 8 minutter svakere enn Jeff King. Han hadde en hund i sleden på vei inn, men ellers så spannet greit ut.
King har fått i seg en sju retters middag, hvor 15 pressefolk knipsa vilt og hemningsløst hvert eneste tygg. Velbekomme, liksom. Det er Millennium Hotels First to Yukon-award sammen med 3500 USD i cash.
Den norske snøscooter-bataljonen kom også en kjapp tur innom. Men siden det er dårlig med nettilgang på sjekkpunkt fyker det videre til Galena før Robert kommer hit. De kunne fortelle at Aliy så ut til å ha det litt trått der ute og at Robert sansynligvis ville kjøre godt innpå henne før Ruby. Det kan jo tracker bekrefte er korrekt, han har også kjørt forbi.
Selv har vi altså fått elget oss inn på Insider-gjengen på skolen her i landsbyen. Den ligger halvannen kilometer rett opp fra sjekkpunkt – mot flyplassen. Og jeg mener rett opp. Vi må dessverre ut av skolen når den stenger kl 22.00. Da er det bare den harde kjerne som får lov til å bli her. De er mange, og det skjønner jeg godt. De sover jo hele tida.
Så derfor vet jeg ikke om jeg får publisert noe fra Roberts innkomst, siden vi antagelig må vase gatelangs i Ruby i natt. Vi flyr til Galena i morgen litt før ti.
Slenger stadig noen bilder ut i galleriet Iditarod 2014.
Martin Buser inn til Ruby
En skikkelig sledehund
Jeff King – First to Yukon-award
