Høstens første treningssamling er oppsøkt for min del. Bortsett fra at Valdrisene ikke hadde optimal kontakt med værgudene utover ettermidagen var det både hyggelig, inspirerende og godkjent mht. omsetning av kalendere.

Nye og gamle fjes tutla rundt i campen ved Midtre-Syndin og lyngen var stappfull av vakre firbeinte skapninger med masse god energi å dele. Ikke minst valper i alle aldre.

Dagens foredrag stod Geir Wiik og Nina Skramstad for, med supplerende kommentarer fra publikum. Tema var råd, tips og erfaringer vedrørende Finnmarksløpet.  Begge har de solid fartstid i nord; Geir har 6 x FL500 og 1 x FL1000 under sledetrekket, og Nina har 1 x FL500 og 7 x FL1000 – riktignok med 2 brutte løp.

Jeg løp litt til og fra for å knipse noen spann og diverse, men det jeg fikk med meg var jo ganske så artig. Til tross for at jeg aldri kommer til å få bruk for en pøkk av det. Annet enn som evt. bakgrunnsinfo til herværende side.

De er begge noen “jævler” på detaljer, og folket fikk en solid innføring i Finnmarksløpet fra A til Å. Fra høsttreninga, via pakking av bil, valg av reiserute nordover, ulike fascilieter og priser på campingplass/hotell-overnattinger, startbankett, iherdige parkeringvakter i Alta og hele reisa over fjell og vidder til mål.

Geir til Nina; Kan du ta litt om pakking av bilen? – Jeg?! Det må jo Didrik gjøre – jeg slipper da det! smalt det kontant fra andre siden av lavvoen.

Men Nina kunne bidra med et godt råd til førsegangskjørere; ikke start Finnmarksløpet med nytt utstyr du ikke har testa ut før. Hun fortalte ivrig om ett år de skulle kjøre med helt nye seler. – Det var en konstruksjonsfeil på dem, og de røyk dagen før start, sa Nina. – Da skal jeg si det var god stemning, kommer det tørt fra gemalen, Didrik L. Sand.

Ett annet råd fra kiropraktor Wiik; ikke bruk lederhunder som vil ha pølse fra publikum på løypa. Det er “svart” av folk fra Sorrisniva og opp sporet som har familieutflukt, bål, pølser og vafler når du passerer. Ellers hevdet han at hallusinasjoner pga søvnmangel egentlig er ganske artig, men at det ikke er fullt så kult å ramle av sleden. – Bind deg fast i tide! var en av meldingene.

Nina hadde råd i bøtter og spann om alt fra ekstra hodelykt i lomma til x antall variasjoner av snacking, og en av de som noterte svært så flittig var hundremils-rookie i 2015, Marit B. Kasin.

– Nå føler jeg at vi kanskje har fokusert litt mye på det som kan gå galt, sa Nina etterhvert. Men Finnmarksløpet er bare fantastisk, så hvis du drømmer om å kjøre det, go for it! I Finnmark er folk særdeles positive til oss som hundekjørere, det er et utrolig velorganisert løp, og kjempeartig.

Geir summerte opp med dette; Mottoet du bør ha undervegs er at det går greit. Selv om noe går skeis på en eller flere etapper, så gjør det også det for de andre. Pust dypt, ikke stress, nedturen varer aldri så lenge, det går bra!

Nina; – Jeg lå ganske langt bak i år, på 18. plass inn til Sirbma, men jeg kom i mål på 7. plass. Gi aldri opp!

Hilde Askildt meldte seg på med denne meldinga: – Det er viktig at vi hjelper hverandre, er høflige og vennlige under løpet. Dette er mye bedre i Finnmarksløpet enn i Femundløpet, mente den første dama som vant FL500. Selvsagt ble det sagt veldig mye annet nyttig, men det får evt bli med hvis jeg skal skrive bok

Jeg vare bare på dagstur, hva som foregår i sene nattetimer av løps-, trenings- og avls-drodling kan jeg bare spekulere i.

Takk for i dag!

  Hallingdals-bermen med besøk av Jo Jøldal og Kine Skaugen & co fra Team Happy Feet

Øst møter vest på Midtre-Syndin; Martin Langholmen, Yvonne Herfindal, Torill Wiik Johansen og Geir Johansen fra Bergen.

            Vakre, lille Clint fra Team Grevsgård v/Petter Arnesen og Vetle Aasberg Arnesen

Gjensyn med vakre Leug. Iditarod-frøken med Joar Leifseth Ulsom, nå tilbake i gamlelandet hos Petter og Vetle på Grevsgård.

Hilde Askildt med valper etter Sina og Kuling. Når man lever med Hilde er det å roe ned en obligatorisk øvelse.

Mitt favorittbilde av i dag; Erle Frantzen har lagt seg i hardtrening foran kommende sesong. Med Terri i kurven og fosterbarn og nabobarn bak sacco-vognene må jo dette bare bli bra!