Det er mange grunner til at jeg omtaler norsk presse som “Mase-media”. En av grunnene er at de jevnlig går Se og Rør i næringa og koker suppe på sensasjonsspikeren litt for ofte.

Denne gang er det “Tynne hunder med blodig diare”, produsert av NRK det omhandler.

Først; Ja, det ble uttrykt berettiget kritikk etter årets Finnmarksløp. Det har vi også gjort i ettertid. For det var et par ugreie tilfeller i dette løpet, som det må jobbes intenst med å få slutt på.

Men vinklinga på denne artikkelen innledningsvis, og ikke minst overskriften, er ikke akkurat glitrende journalistikk.

– Vi er veldig uenig i mye av det som står i rapporten, forteller sjefveterinær for Finnmarksløpet, Hanna E. Fredriksen. Mattilsynet har nedlagt mye arbeid i å hente inn den skriftlige dokumentasjon vi har gjort under løpet, men jeg er sterkt i tvil om de har den nødvendige kompetanse for å forstå hvordan de skal lese veterinærbøker etc. Jeg har ikke fått en eneste henvendelse med spørsmål om dette fra Mattilsynet de seks månedene de har brukt på rapportarbeidet, fortsetter hun. Og de kritiserer dyrevelferden i all hovedsak basert på manglende dokumentasjon som de i ettertid sitter på et kontor og leser.

Og nettopp det er jo også meldinga fra Vibeke Elvenes i Mattilsynet:

“I hovedsak går funnene på mangelfull journalføring.”

Men denne erkjennelsen skal man langt ned i artikkelen for å finne.

- Når det gjelder tilsynet ute på sporet var Mattilsynet veldig fornøyd, sier Hanna. De foretok tilsyn på tre sjekkpunkter, blant annet på Karasjok, og veterinærene fikk mye skryt for jobben de gjorde på disse sjekkpunktene.

Det faktiske grunnlaget de baserer rapporten på er 2 spann på FL1000 og 4 på FL500.

– Ja, det er forbedringspotensiale, både når det gjelder noen av kjørernes ivaretagelse av egne hunder og veterinærenes dokumentasjon fra felten, erkjenner sjefveterinæren. Hanna understreker at de aller fleste av FL-kjørerne gjør en kjempejobb med hundestell og vurdering av deres kapasitet. – Og vi skal selvsagt gjøre vårt beste for å bidra til at det blir enda bedre, avslutter hun.

Men alle som har vært på løp skjønner at det kan være beintøft å være rapportskriver når kuldegradene kommer i trettitall og det som verre er, når kulingkasta truer med å ta med veterinærboka til neste sjekkpunkt uten fører, fingra er blåfrosne og kulepennen fryser. (Pssst; blyant er et alternativ, men det blir kanskje ikke godkjent av Mattilsynet..?) Og det må være førsteprioritet og sjekke hundene framfor rapportskriving – i den grad man ikke rekker å gjøre begge ting godt nok.

Nå skal Hanna & co bruke tid på å gå nøye igjennom materialet og gi sine kommentarer til Mattilsynet innen fristen den 3. november.

Samtidig har sportslig styre i Alta THK foretatt noen regelendringer som forhåpentligvis kan bidra til å avhjelpe noe av det som ikke er bra.

For, som sagt, vi vet at det var noen tilfeller av svært uønsket atferd på sporet. Og det er kjørerene som har det fulle og hele ansvaret for å ivareta sine hunder på en måte som gjør at vi slipper denne typen saker for framtida. Jeg tar det som en selvfølge at de det gjelder går i seg sjøl og, om ikke akkurat blir der, så ihvert fall kikker seg rundt og henter fram nødvendig empati og omsorg for de vakre løperne.

Og til NRK; The bias of the mainstream media is toward sensationalism, conflict and laziness. ~ Jon Stewart

Til de som lurer på hvorfor jeg ikke har linket til den omtalte artikkelen; den er tilgjengelig i verdensveven, lett søkbar. Men jeg finner det ikke riktig å hekte den hit. Prinsipp.

Ben Voigt fikk prisen for beste hundestell etter årets FL1000. Kanskje vi skulle flytte deler av premiepotten til dette formålet? Foto: Mina Sveen

Bildet av Hanna E. Fredriksen har jeg fått låne fra Finnmarksløpet og fotografen er Therese N. Andersen