Det har vært full fart med Oslomarka Trekkhundklubb på Finnskogen i helga. Den tradisjonelle høstsamlinga vartet opp med supert vær, og de vakre furumoene med potevennlige skogsbilveier må da være en drøm for enhver “milbanker”. Det var riktignok litt mildt, men spanna tasla og gikk, både morgen og kveld, så jeg legger bare til grunn at folket fikk utrettet det de kom for.
For meg er treningssamlinger med langdistansefolket bare kos og skravling. Det er ikke et must å fotografere alle som deltar her. Og fint var det. Sykkeltur med egne hunder i kombinasjon med knipsing, tidivs i fart, var ikke no’ sjakktrekk.
Uansett hyggelig å møte gamle og nye hundekjører-fjes. En av de nye, for min del, var Aleksandra Torgersen. Sammen med sin kjære, Fredrik Westlie, har hun i år gjennomført sin første langdistanse-sesong. – Vi har et samarbeid med Øyvind Halseth, sier Aleksandra. Vi har tre hunder selv og åtte fra Øyvind. Det er foreløpig en veldig fin ordning.
Aleksandra kjørte Vikerfjelløpet 130 km 8-spann og Hallingen 160 km 8-spann, det siste til 9. plass av 28 startende spann. Fredrik kjørte Mush Synnfjell, og han vant sågar Seppalaløpet, i det som etter statuttene er løpets hovedklasse, flerspann begge kjønn. Med påfølgende fet pokal.
Paret, som holder hus i Kirkebygda i Enebakk, satser videre og høyner i år med Femundløpet. – Fredrik kjører Mush Synnfjell til vinteren også, forteller 28-åringen. Jeg skal kjøre Gausdal maraton, Hallingen og Femundløpet 400 km. Jeg ønsker lykke til og gleder meg veldig; å få en ny dame på sporet som er like fotogen og blid som Nina Skramstad, Birgitte Næss Wærner & co, er jo en drøm for en sledehundreporter!
En som ikke akkurat er fersk i sporten, til gjengjeld var det vel han, sammen med frua, som kom den lengste veien til Finnskogen; Pete Jahnsen fra Tufsingdalen er superveteran, men storkoser seg på samling med Oslomarka Trekkhundklubb.
– Dette er både hyggelig og nyttig, bekrefter Pete. Vi som bor så langt på skauen har veldig godt av å miljøtrene og sosialisere oss litt. Ja, det gjelder både folk og dyr, altså, flirer han.
Vi møter omtrent aldri noen på høsttreninga hjemme, men kan innimellom møte noen vinterstid.
Pete er klar for både Femundløpet 600 og FL1000/VM2015. Pete og Bente har alltid hatt flotte hunder, men har også hatt noen tunge runder, med blant annet AHE på kennelen. Nå synes jeg spannene de kjørte på Finnskogen ser utrolig flotte ut, en særdeles homogen gjeng med langbeinte atleter, og jeg krysser fingre for at Tufsingdal husky får en problemfri sesong.
– Vi får se, sier Pete. Til Finnmarksløpet vil jeg ta med meg hunder som er 2,5 år og eldre, men til Femundløpet blir det også en del unghunder. Vår kompis, Wofram Schumacher fra Frankfurt, skal kjøre F400 med våre hunder, mange unge, men han må jo få med seg noen voksne også, avslutter Pete Jahnsen.
Ellers var det tradisjonell fotballkamp, med smått og stort.
Langdistansekjørerne viste at konkurranseinstinktet ikke ligger i dvale om gradestokken nærma seg 20 grader i sola, og arenaen var gressmatta. Jaggu var det kamp, og ære være de to fra den yngre garde, Ada og Marius, som gadd å spille to omganger med de “gærne gutta”.
For her ble det ikke gitt ved dørene. På tribunen, derimot, var det plass til alle. Det var hemningsløs miljøtrening av firbeinte i alle kategorier. Det nærmet seg hundeklubb-kos 
Veldig hyggelig var det i hvert fall. Takk for meg!
Bilder fra samlinga ligger i albumet Witchy-bitchy diverse, litt lett blanda med forrige helgs samling i Valdres. Sånn er’e bare!
Janne Petra og Caroline Thørn ute med Huskybanden
Hele familien ut på treningstur; Katja Petrell på sparkesykkel og Kai Hegre på doningen sammen med datter Frida og tante Gro.
Øverst; Valpen Bjørnar, tilhørende Aleksandra Torgersen og Fredrik Westlie, var vel den vakreste av de vakre. Til høyre: fotballkampen var ikke for pyser, her takler Fredrik Westlie en av de yngre motspillerne, Trygve Waltoft.
