Det har vært noen “hvordan-trener-du”-artikler i høst. Jeg forventet ikke at folket blottla sjela si fra A til Å, men det kan jo være nyttig for noen å høre litt generelt om hvordan det gjøres rundt forbi.

Høstens siste på den fronten blir Hilde Askildt. Første dame som vant FL500. Første dame på pallen i åpen klasse. (F600/2006) Så røyk ryggen.

Alle som har et halvvåkent øye på denne sida vet at jeg flagger høyt for Team Askildt. Hilde var min beste instruktør på kurs i Norske Redningshunder, eller Foreningen Norske Lavinehunder, som det het back in the eighties. Vi jobba så svetten silte i 30 plussgrader for å få til  standhals på en gjenstridig schæfer. Det gikk strålende, takket være moment-trening med Hilde.

Moment-trening er ikke hverdagskost i sledehundmiljøet. Jeg husker mitt første møte med sporten. Femundløpet 300 km/2003. Omstart på Langen. Av 51 spann i 8-spanns klassen stod 45-46 av dem og hylte og bar seg i 2 stive timer pluss tidsutjevning. Snakk om energitap, stress og helvete.

Hildes pusekatter var selvsagt ikke blant dem, de lå pent og rolig og kikket rundt seg. Jeg innrømmer at jeg fikk et lite kultursjokk. Kunne nå dette være nødvendig..?

Lang intro, men dette ligger altså ganske nært mitt hundekjører-hjerte.

Ikke fordi jeg har behov for å fremheve Hilde, hun hater det uansett, men for at jeg tror det er mye å hente for hundekjørere ved å skjele litt til brukshundfolk og andre som bedriver “moment-trening”.

Så hvordan trener da denne NRH-instruktøren før konkurranse-sesongen begynner?

– Jeg vet ikke alltid hvor mange mil vi har, men vi er mye ute, er et typisk Hilde Askildt-svar på milmaset. Akkurat nå bruker jeg mye tid på å snuse meg fram til kjørbare veger, sier Hilde. Det bedrives hektisk anleggsvirksomhet i mine treningsløyper om dagen.

- Men jeg har veldig fokus på å stille krav til hundene, fortsetter hun. Jeg begynner med sosialisering av valpene, målet er å forme dem inn i en kultur som jeg er komfortabel med. Lederskap er veldig viktig, det er jeg som skal bestemme hva de skal få lov til og når. For eksempel får ikke valpene mat før de får klarsignal av meg, fortsetter Hilde. (Når de begynner å få annet enn morsmelk, da, selvsagt). Alt som er et gode må de vente på. De skal vite at det er jeg som starter og avslutter aktiviteten. Det skal være kommando-ordet som utløser atferd/aktivitet, sier NRH-instruktøren.

– Når det gjelder selve høst-treninga, så kjører jeg verken langt eller doble turer på høsten, sier Hilde. Unntaket er hvis snøen lar vente på seg. Jeg prøve å være ute fem dager i uka, med ulike momenter hver økt;

Tung økt for å bygge muskler, jobbe hardt i motbakkene, tempo-økt,  lengde-økt og restitusjons-økt hvor hundene finner komfortsonen. – Jeg har alltid et konkret mål for hver treningsøkt, understreker Hilde Askildt.

– Så må jeg justere litt når jeg har fått inn nye/unge hunder uten opplæring, forklarer brukshund-dama. Jeg bruker mye tid på å lære dem å oppføre seg i lina.

Hilde er ganske kjent for å ha hunder som er gode i motbakker. Hvordan får du til det?

– Når det er slake bakker så bremser jeg mye, sier Hilde. Jeg gjør det tyngre for dem og aksepterer ikke at de stopper opp.

 

- Ellers bruker jeg mye tid på sjekk og behandling av hunder, det blir som en del av treningsopplegget mitt, forteller hun.

Jeg har fra 9-11 hunder og det er helt avgjørende at de er friske og raske. Jeg masserer og tøyer mye på dem, og reiser ofte til Marie Tobiassen på Klinikk Soleo i Skien. Hun er suveren, og bidrar veldig til at mine hunder fungerer fint gjennom en tøff sesong, insisterer Hilde Askildt.

Når det gjelder disse mila, så mener Hilde at hun har ca 300 mil før Finnmarksløpet.

Sammenlignet med de andre jeg har skrevet om her tidligere så ligger altså Hilde noe under i antall mil gjennom høsten. Men mottoet til brukshundinstruktøren er at det er de riktige mila mer enn antallet mil som er viktig.

Lytt & lær!

                Hilde bruker mye tid til kos & kontakt

    Når man er valp i Team Hilde Askildt er avslapping og ro et must.