Etter nok en lang dag på hundekjørerseminar er hodet ganske fullt. Flotte foredrag også i dag. Paret fra The SP kennel var først ut og tema var sammenligning av Iditarod og Yukon Quest. Til sammen har Aliy Zirkle og Allen Moore 18 x Iditarod og 5 x Yukon Quest på cv’n.
De som har fulgt med litt over dammen har nok hørt at Yukon Quest regnes som vel så tøft som Iditarod, selv om det er kortere. YQ har lange etapper. Til tider veldig lange. Iditarod har 20/21 sjekkpunkt, YQ har 9. Lengste etappen på Iditarod er 128 km. Lengste i YQ er 320 km. Været kan være tøft i begge løp, men det er oftere kaldt i Yukon Quest. Løpet arrangeres tidlig i februar og det er lite dagslys. Iditarod er løpet med strammere organisering, det er mer folk, mer liv og røre. Det ligger jo litt i dagen med mer enn dobbelt så mange sjekkpunkt. Iditarod er mer prestisjefylt, og det kan vel henge noe sammen med premieringen.
Begge løp har sine heftige utfordringer. Selvsagt ofte værrelatert. Allen Moore serverte en malerisk beskrivelse av opplevelser i Eagle summit hvor det stiger rett til værs, drøye 800 høydemeter på noen få kilometer. Det blåste hatter og høy, bikkjene nektet å gå. Han måtte bære en og en hund til toppen, for deretter å dra sleden opp ved å hogge ett og ett trinn i «veggen» og forflytte seg 25-30 cm pr hogg. Han brukte 8 timer på denne operasjonen. Det der er ikke for pyser.
Eneste luksus ved Yukon Quest er sjekkpunkt Dawson. Der er det obligatorisk 36 timers hvile. Og der kan handlere hjelpe til. Det rigges til telt og gode soveplasser for hundene. Kjøreren kan få hjelp med klær og mat. Handlere kan fore og gå med hundene. Etter 36 timer kan man nesten få følelsen av å starte et nytt løp. 24 timers hvile, som er det lengste i Iditarod, gir aldri samme følelsen. I Iditarod har de heller ikke «Dawson-luksus». Her må kjørerne vær så god å fikse alt sjøl.
Vi kunne skrive bøtter om alt de fortalte. Så mye kunnskap, så mange erfaringer, så mange historier. Pluss at de er gode på å formidle og fantastisk hyggelige mennesker.
Jan Vidar Dahle hadde også mye å by på. Mannen er et oppkomme av vitenskap og forskningsresultater. Tema for dagen var Hvordan lykkes med få hunder og små ressurser? Det var lister og punkter, råd og vink om alle mulige og umulige problemstillinger. Krydra med pusteøvelser og brenning av bekymringslapper. Han er en strålende pedagog, han liker å spissformulere og publikum var helt med.
Det er bare ikke gjort på noen linjer å oppsummere Jan Vidars foredrag. Men han lovet å be Hakadal sledehundklubb legge foredraget ut på nett. Det blir nok satt pris på. Så kan det fordøyes i litt mindre porsjoner. I hvert fall dere som har tenkt å sette noe av det ut i praksis.
Aliy og Allen avsluttet seminarhelga med tema bekledning/utstyr og hvordan overleve som hundekjørere på heltid. Paret fra Two Rivers er kreative på begge fronter. Vi ble guidet gjennom Northern Outfitters superutstyr via penis/ballevarmere (til bikkjene, ja!) til sponsoropplegg og turistekspedisjoner i Brooks Range. Jeg kan aldri yte dem rettferdighet i en liten artikkel.
Og dere som ikke var der; dere gikk glipp av en hel del. Årets seminar var helt topp. Knapt et eneste dødpunkt. For min del er jeg litt ør i toppen og må ha litt tid til å fordøye det hele.
Takk til Hakadal Sledehundklubb for innsatsen. Terningkast 6 fra Bybrua.
